Nynorskordboka
residere
residera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å resideraå residere | residerer | residerte | har residert | resider! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| residert + substantiv | residert + substantiv | den/det residerte + substantiv | residerte + substantiv | residerande |
Opphav
frå latin, av re- og sedere ‘sitje’Tyding og bruk
bu, opphalde seg
Døme
- kongen residerer i hovudstaden
Faste uttrykk
- residerande kapellanom eldre forhold: prest som fungerte som avløysar for soknepresten;
forkorta res.kap.