Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
22
oppslagsord
hivert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
hive
og
-ert
Tyding og bruk
dram
,
støyt
(5)
,
hikkas
Døme
ta seg ein hivert
Faste uttrykk
på ein hivert
påverka av alkohol
Artikkelside
hjartestyrkjar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dram
Artikkelside
hikkas
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slurk brennevin
;
dram
Døme
ein liten hikkas til lutefisken
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skarpr
Tyding og bruk
som skjer godt
;
kvass
(
2
II)
Døme
ein skarp kniv
;
skarpe klør
spiss
(
2
II)
eit skarpt hjørne
brå
(
2
II)
ein skarp sving
mager
(
2
II)
,
sandete
,
steinete
Døme
skarp jord
klar og tydeleg
;
markert
Døme
skarpe andletsdrag
;
eit skarpt fotografi
;
dra ei skarp grense
bitande,
kvass
(
2
II)
Døme
skarp vårluft
sterk
, stikkande, svidande
skarp lukt, lut, ost
blendande,
sterk
skarpt lys
gjennomtrengjande
ha ei skarp røyst
;
ta ein skarp ein
–
ta ein dram med sterkt brennevin
god
Døme
ha skarpt syn
;
ha eit skarpt øyre
gløgg
(
2
II)
,
intelligent
Døme
vere skarp
;
gjere det skarpt til eksamen
–
få framifrå karakterar
granskande,
streng
(
2
II)
Døme
sjå skarpt på ein
hard
ei skarp irettesetjing
nøyen
vere under skarpt oppsyn
hard
,
kvass
(
2
II)
skarp tevling
som har kule, prosjektil
Døme
skarpe skot
;
skyte med skarpt
kvikk
,
snøgg
Døme
det gjekk i skarpt trav
;
skarpt skiføre
–
føre med hard, grovkorna snø
Artikkelside
vest
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
av
;
latin
vestis
‘kledning’
Tyding og bruk
klesplagg utan ermar til overkroppen
Døme
dress med vest
;
politiet hadde på seg skotsikre vestar
Faste uttrykk
ha ein dram under vesten
vere full
Artikkelside
støyt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steytr
Tyding og bruk
det å støyte
;
dunk
(
2
II)
,
puff
(
3
III)
,
slag
(
1
I)
,
trykk
(
3
III)
Døme
dolkestøyt
;
kulestøyt
;
samanstøyt
;
få ein støyt i hovudet
;
bilane braka saman i ein ofseleg støyt
(hard) påkjenning
brå kjensle av glede, redsle
og liknande
;
stikk
(
1
I
, 1)
Døme
kjenne ein støyt av glede
;
det gjekk ein støyt gjennom meg
kortvarig elektrisk straum
få støyt når ein skiftar lyspære
kast
,
tak
(
2
II)
Døme
stormstøyt
rykk
brystet heva seg i korte støytar
slurk alkohol, dram,
knert
(1)
Døme
ta seg ein god støyt
liten lêrlapp til bot
Døme
tåstøyt
skarp, knapp lyd
Døme
trompetstøyt
;
toget gav ein støyt i fløyta
øving i vektlyfting der vektstonga blir lyfta i to avdelingar
Faste uttrykk
gje støyten til
vere utløysande årsak til, gje startsignal til
stå for ein støyt
tole harde tak el. slag
ta støyten
ta på seg, utsetje seg for noko plagsamt, vanskeleg
Artikkelside
snaps
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
tysk
‘munnfull, slurk’
;
samanheng
med
snappe
Tyding og bruk
dram
Døme
drikke øl og snaps
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
føre handa, ein reiskap
eller liknande
med stor kraft mot noko(n) og
råke
(
2
II)
Døme
han slo meg
;
ho slo guten på kinnet med flathanda
;
slå neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå nokon helselaus
;
slå ei pasning
–
i fortball, sentre
;
slå floke
–
sjå
floke
(
1
I
, 5)
;
slå handa av
–
ikkje hjelpe lenger
;
slå seg på brystet
–
òg: skryte
;
slå av ei framtann
;
slå i ein spikar
;
slå i bordet
–
særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
;
slå på harpe, tromme
;
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
;
slå med vengene
;
slå opp ein gammal skade
;
slå på tråden
–
ringje
;
slå til nokon
;
auka kostnader slår ut i høgare prisar
dunke
,
støyte
slå hovudet mot veggen
hogge av, skjere
slå gras
i
musikk
: markere rytme med taktstokk
eller
hand
slå takta
i leik:
slå ball
banke
(
2
II)
,
pulsere
Døme
kjenne kor hjartet slår
;
hjartet mitt slår for deg
–
eg er innteken, glad i deg
sigre, vinne over
Døme
slå fienden
;
slå åtaket attende
;
slå ein i samløp
tvinge
(
2
II)
slå fienden på flukt
;
slå under seg store landvidder
råke
(
2
II)
Døme
bli slått av ei ulykke
;
det slo meg at dette var rett
–
stod med eitt klart
rive med, gjere verknad
ein film som slår
i
presens partisipp
:
ein slåande likskap
–
heilt klar, påfallande
lage lyd, smell
Døme
tora slår
;
klokka slår
;
vindauget stod og slo
;
flagget slo i vinden
få til, lage, skape
Døme
slå ein sirkel
;
slå ein tunnel
;
slå eld
;
slå alarm
prege
slå mynt
–
òg: tene pengar
gjere
slå stiften
;
muren slo sprekker
;
slå ring om
–
verne (noko(n))
;
slå ein strek over
–
òg: rekne som gløymd
;
slå krull på halen
binde
,
leggje
Døme
slå eit tau rundt noko(n)
;
slå papir rundt noko
;
slå armane rundt halsen på ein
knyte
(
1
I)
slå ein knute
;
slå knute på seg
helle, la strøyme, tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå lens
–
sjå
lens
(
2
II
, 1)
;
slå i seg ein dram
få (snøgt), kome i ei viss stode
eller
ein viss tilstand
Døme
slå auga ned
refleksivt
:
vri
(
2
II)
døra har slått seg
gje
slå seg i lag med
;
muren har slått seg på innsida
–
er rimet el. råsken
;
sjukdomen slo seg på lungene
–
sette seg fast i
;
slå seg til ro
–
roe seg
;
slå seg til ro med
–
nøye seg med
;
slå seg vrang
–
gjere seg vanskeleg, bli umogleg
;
slå att, opp døra
;
slå av, på lyset
;
slå etter, opp noko i ei bok
–
opne for å sjå etter
;
slå opp, saman boka
;
slå opp auga
–
opne auga
gje snøgt utslag
visaren slo ut
sprenge
,
trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
;
slå rot
–
røte seg; finne seg til rette
loge
(
2
II)
flammene slo i vêret
;
slå igjennom som forfattar
–
bli kjend
;
sjukdomen slo inn, ut
–
voks innetter, utetter i kroppen
;
ei rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
ruse, strøyme fram
bårene slo over båten
fortelje
,
melde
(
3
III)
Døme
slå ei plate, skrøne
;
slå nokon konkurs
;
slå av ein prat
;
ho slo opp med han
–
ho heva trulovinga med han
gå
(
1
I)
Døme
slå eit slag over golvet
;
refl:
slå seg med
–
gje seg med
baute
båten slo seg opp mot vinden
refleksivt
i faste
uttrykk
med partikkel, i faste
uttrykk
Faste uttrykk
få/slå kloa i
òg: få tak i
slå an på
flørte med ein gut, ei jente
slå an
fengje, bli omtykt
slå av på
minke (prisane, krava)
slå bort
ikkje vilje snakke om (noko)
slå eit slag for
gå i brodden for (noko)
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
slå frå seg
forsvare seg; gje opp tanken på
slå følgje med
gje seg i lag med
slå i hel
drepe
;
òg: bli kvitt, få unna
slå i hel tida med kortspel
slå ned på
kaste seg over, peike på
slå ned
òg: knekkje, knuse
slå om
skifte
slå opp
kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
hesten slo opp bak
–
hesten sparka bakover
slå saman
sameine
slå seg fram
òg: arbeide, streve seg fram
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg ned
setje seg; busetje seg
slå seg opp
arbeide seg fram
slå seg på
byrje med (handel)
slå seg til
gje seg til
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
godta, seie ja
;
gripe (hardt) inn
;
bere til
;
lykkast
slå ut
gjere brå rørsle utover
;
òg: vinne over
slå ut med armane
;
slå ut ei rute, ei tann
;
slå ut konkurrenten frå tevlinga
Artikkelside
real
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
real
(
3
III)
Tyding og bruk
ekte
(
2
II)
,
verkeleg
;
kraftig
,
dugeleg
Døme
eit realt mannfolk
;
ein real dram
ærleg
,
grei
Døme
ho var alltid real
;
det var realt gjort
Artikkelside
oppkvikkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som kvikkar opp
;
stimulans
,
dram
Døme
ta seg ein oppkvikkar
oppstramming
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100