Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
127 treff
Nynorskordboka
127
oppslagsord
lydplanke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lang, slank kasse med høgtalarar og forsterkar som sender lyden ut i eit vidare område enn tradisjonelle høgtalarar
Døme
lydplanken gjer at lyden blir betre fordelt i rommet
Artikkelside
usikker
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som kan vere
eller
bli farleg
;
utrygg
,
risikabel
Døme
usikker is
;
stoda er usikker
;
usikkert vêr
som ein ikkje kan vite noko om
;
som ein ikkje kan vite heilt sikkert
;
uviss
(2)
Døme
bransjen har ei usikker framtid
;
det er usikkert korleis det går
dårleg fundert
;
upåliteleg
Døme
det er eit usikkert grunnlag å byggje på
;
lansere ein svært usikker teori
som har låg sjølvtillit
;
rådvill
Døme
kjenne seg usikker
;
bli usikker i selskap med framande
;
ein usikker tenåring
;
vere usikker i den nye rolla
som tyder på at ein er
usikker
(4)
;
ustø
, vaklande,
famlande
Døme
snakke med usikker røyst
;
ta nokre usikre steg
brukt som adverb:
smile usikkert
;
sjå usikkert ut i rommet
Faste uttrykk
usikker sex
seksuell omgang utan
prevensjonsmiddel
vere usikker på noko
ikkje vite sikkert
;
tvile
(1)
vere usikker på valet sitt
;
ho er usikker på kva ho skal gjere
Artikkelside
tre
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
treden
;
av same rot som
trø
(
3
III)
Tyding og bruk
gå med eitt eller nokre få steg
;
trø
(
3
III
, 1)
,
trå
(
3
III)
,
stige
(
2
II
, 1)
Døme
tre fram i lyset
;
tre ut av rommet
;
han bad dei tre inn i stova
bli verksam i
;
byrje i
Døme
snart trer ho inn i stillinga
;
forskrifta trer i funksjon på nyåret
kome eller bli brukt i staden for
Døme
tre i staden for nokon
Faste uttrykk
tre attende
seie frå seg
;
trekkje seg
leiaren trer attende før neste møte
tre av
i militæret: løys opp og forlat geleddet
tre av!
kan eg få tre av, kaptein?
tre fram
stige fram
tre fram frå dei bakre rekkjene
kome til syne
;
syne seg
det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
tre/trå i kraft
ta til å gjelde
;
bli sett i verk
lova trer i kraft 1. januar
;
forbodet har allereie trådd i kraft
tre inn
gå inn
tre inn i rommet
i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
tre saman
om styre, utval eller liknande: møtast og utøve sin funksjon
Stortinget trer saman i oktober
tre støttande til
hjelpe til
barna tredde støttande til då mora vart sjuk
tre ut
gå ut
tre ut av skuggen
trekkje seg
tre ut av styret
tre ut av kraft
slutte å gjelde
lova trer ut av kraft over nyttår
Artikkelside
sjå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjá
;
jamfør
sett
(
4
IV)
Tyding og bruk
oppfatte med auga
;
oppdage, leggje merke til, bli var
Døme
eg ser ikkje utan briller
;
kan du sjå hunden der borte?
brått såg eg noko på vegen framfor meg
;
ho såg seg sjølv i spegelen
;
eg har ikkje sett nokon
vende blikket mot
;
kike
(
1
I)
,
stire
Døme
sjå der, no regnar det
;
dei ser ein film
;
har du sett intervjuet i avisa?
ho såg gjennom vindauget
forstå
(1)
,
skjøne
;
innsjå
Døme
han kunne ikkje sjå problemet
;
ho er rik, kan du vel sjå
;
der ser du korleis det går
;
så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
få lære eller oppleve, erfare
;
finne
(
5
V
, 1)
, oppdage
;
kome fram til
Døme
vi får sjå korleis det går
;
denne fuglen er noko vi sjeldan ser her
;
vi ser heimbyen vår på ein annan måte no
;
eg skjønar ikkje kva du ser i henne
;
du skal sjå det går nok bra
leggje positivt merke til
;
vise forståing for,
anerkjenne
(3)
Døme
leiaren var flink til å sjå dei tilsette
;
ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne
;
ein god lærar ser elevane sine
vilje
(
2
II
, 1)
,
ynskje
(1)
;
føretrekkje
Døme
eg ser helst at du går
;
dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
vere saman med
;
treffe
(1)
, møte
Døme
dei såg kvarandre ofte
;
når skal du sjå han igjen?
betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
Døme
stort sett er folk hyggelege
;
samla sett er resultata betre i år
;
han ser alltid ting på sin eigen måte
;
isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar
;
han såg seg sjølv som ein helt
;
generelt sett er laget betre i år
tenkje etter, fundere
Døme
la meg sjå, det er femten år sidan i år
Faste uttrykk
ikkje sjå ut
vere fæl å sjå på
huset ser ikkje ut etter brannen
;
rommet ditt ser ikkje ut
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
;
ikkje rekne med
;
ignorere
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
sjå an
vurdere noko ei tid føre ein tek ei avgjerd
;
tenkje nærmare over
;
avvente
vi ser an situasjonen
;
vi såg det an nokre dagar
;
dei såg tida litt an før dei bestemte seg
;
lat oss sjå vêret an først
;
vi må sjå an folka våre
sjå etter
passe på nokon eller noko
eg ser etter tinga hans medan han er vekke
;
ho ser etter tantebarna sine i helga
leite etter nokon eller noko
eg ser etter fjernkontrollen
;
vi såg etter sopp
sjå for seg
førestille seg
;
kalle fram i medvitet
han ser for seg eit stort flott hus
;
eg såg andletet ditt for meg i draume
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå innom nokon
besøke nokon (kort)
;
slå av ein prat
ho såg innom meg på laurdag
sjå ned på nokon
kjenne seg betre enn nokon
;
forakte
ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
sjå opp
ver merksam
;
pass på!
sjå opp!
sjå opp for takras
;
du må sjå opp for lause trådar
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
sjå over
kontrollere noko
kan du sjå over rekneskapen?
sjå på
granske, undersøke
;
vurdere
advokaten skal sjå på saka
;
dette er noko vi må sjå nøye på
kaste eit blikk på
;
ta i augesyn
vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
han såg så vidt på henne
sjå seg nøydd/tvinga til
måtte gjere noko
regjeringa såg seg nøydd til å gå av
;
dei såg seg tvinga til å forlate hus og heim
sjå seg om/omkring/rundt
leite etter noko eller nokon
dei ser seg om etter ein ny stad å bu
;
ho ser seg omkring etter brillene
kike rundt seg
dei ser seg om på det nye kontoret
reise rundt
han vil sjå seg litt rundt i landet
sjå seg råd/i stand til
kunne eller ha høve til å gjere noko
i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie
;
eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
sjå seg føre
gå varsamt
;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
sjå seg ut
velje ut
ho har sett seg ut ein ny sofa
sjå til
passe på
;
ha tilsyn med, syte for
eg ser til dyra
;
du må sjå til at gjestene får mat
ta fatt på
;
setje i gang med
no får vi sjå til å byrje arbeidet
sjå ut
ha ein bestemd framtoning
;
framstå
(2)
han ser flott ut i den dressen
;
du ser friskare ut i dag
;
det ser ut som vi kan dra no
sjå ut som/til
gje inntrykk av
;
likne
han ser ut som ein liten engel
;
ho ser ut til å more seg
gje grunn til å tru at noko vil skje
det ser ut som det blir sol i morgon
vere … å sjå til
framstå på ein gjeven måte
han var flott å sjå til
;
ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til
Artikkelside
så
5
V
,
so
3
III
adverb
Opphav
norrønt
svá
Tyding og bruk
brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Døme
først stod dei opp, så åt dei frukost
;
han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar
;
først Berlin, så til Paris
;
da han kom inn, så ringde telefonen
;
så ein dag dukka dei opp
;
så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før
;
dermed
,
altså
(1)
Døme
han drog, så var det berre ho igjen
;
hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt
;
kom hit, så skal du sjå
;
viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg
;
når du ikkje vil, så må du
;
så er den saka avgjord
i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
Døme
kjolen er så stor at ho druknar i han
;
dobbelt så stor som dei andre
;
så fager og ung han er
;
nei, så hyggjeleg å sjå dykk
;
det er ikkje så sikkert
;
dobbelt så stor
;
vi treffest ikkje så ofte
;
han er så redd
;
ikkje så verst
;
det er ikkje så nøye
;
ha det så godt
;
så lenge du vart
i større grad enn venta
Døme
så dum du er
;
au, det svir så!
kvar har du vore så lenge?
på den
eller
den måten
;
slik
(4)
Døme
så skal du gjere
;
vegen er ikkje så at ein kan køyre
;
dei seier så
;
det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg
;
dessutan
,
dertil
(2)
Døme
grønsaker er godt, og så er det sunt
;
han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare
;
dette, slik
Døme
var det så du sa?
dei seier så
;
i så fall
;
i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Døme
så, du visste ikkje det?
så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta
eller liknande
;
sånn
(6)
Døme
så, da var vi ferdige for i dag
Faste uttrykk
om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra
;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
inntil vidare
;
førebels
eg går ut og ventar så lenge
brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil
;
visseleg
han er så visst ingen svindlar
;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside
våge seg
Tyding og bruk
ha mot eller nerver til å flytte seg i ei retning
;
driste seg
;
Sjå:
våge
Døme
ho vågar seg inn i det mørke rommet
;
etter kvart våga gjestene seg ut på dansegolvet
Artikkelside
våge
2
II
våga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vága
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
setje på spel
;
risikere
(1)
Døme
våge livet for å kome dei til hjelp
ha mot til
;
driste seg til
,
tore
(
3
III
, 1)
,
freiste
(1)
Døme
våge seg opp på mønet
;
ingen våga protestere
;
eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
;
dei våga ikkje heilt å tru på det
;
korleis vågar du?
bruke som
innsats
(2)
;
satse
,
vedde
Døme
ho våga 100 kr
;
eg skal våge om så mykje du vil
Faste uttrykk
det får våge seg
det får gå som det vil
;
det får stå si prøve
det får våge seg om ikkje alt går etter planen
våge seg
ha mot eller nerver til å flytte seg i ei retning
;
driste seg
ho vågar seg inn i det mørke rommet
;
etter kvart våga gjestene seg ut på dansegolvet
våge seg til
vere freidig nok til
;
ha mot til
;
driste seg til
ho våga seg til å spørje om lov
;
dei vågar seg til å le
Artikkelside
vende
3
III
venda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
venda
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp
;
snu
(
2
II
, 1)
,
dreie
(1)
Døme
plogen vender grastorva
;
vende nasen heimover
;
vende blikket nedover
;
dei vende ansikta mot kvarandre
;
vende på hovudet
ta ei anna lei
;
snu
(
2
II
, 2)
Døme
vende kursen nordover
;
vende og gå tilbake
;
det gjeld å vende i tide
peike i ei viss retning
Døme
rommet vender ut mot hagen
;
vende handflatene oppover
;
vende våpenet mot noko
;
stolane stod vende mot scena
forflytte seg
;
reise
(
3
III
, 1)
,
dra
(17)
,
kome
(
2
II
, 2)
Døme
skal vi vende heimover snart?
trekkfuglane vender sørover om hausten
få til å endre seg
;
snu til det betre
Døme
vende ei negativ utvikling
;
vende kampen til siger
sikte inn
;
rette
(
2
II
, 3)
Døme
vende merksemda mot det største problemet
;
vende tankane mot noko anna
avhende, byte bort, selje
Døme
vende noko i pengar
Faste uttrykk
snu/vri og vende på
undersøkje
eller
diskutere frå mange synsvinklar
;
saumfare
pappa skal alltid snu og vende på det eg seier
;
det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
vende nokon/noko ryggen
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei vende familien sin ryggen
;
ho vender partiet ryggen
vende heim
kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
eldstedottera vender heim etter sommaren
vende inn
i matlaging: blande varsamt inn
vende om
endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
båten vende om grunna dårleg vêr
;
vegen er no stengt, og bilane må vende om
forandre framgangsmåte eller meining
forsøkje å få skeptikarane til å vende om
;
prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
vende seg bort
snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
vende seg bort frå fjernsynet
;
ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
få eit meir distansert forhold til
;
trekkje seg unna
han har vendt seg bort frå familien sin
vende seg mot
gjere til ein motstandar eller fiende
;
ta kampen mot
vende seg mot sine eigne
;
eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden
;
artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
vende seg til
rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
vende tilbake
kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
det er godt å vende tilbake til heimlandet
;
etter reisa vende ho tilbake til heimbygda
;
gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
vende tilbake til kvardagen
;
eg vender ofte tilbake til forfattarskapen hennar
Artikkelside
velte
3
III
velta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
velta
;
av
velte
(
2
II)
Tyding og bruk
rulle noko eller nokon over ende
;
få til å
velte
(
2
II)
;
dytte
(
1
I
, 1)
,
tippe
(
3
III
, 2)
,
vippe
(
3
III
, 4)
,
bikke
(1)
Døme
velte storstein or åkeren
;
grisen velte seg i gjørma
;
ho heldt på å velte eit glas
;
stolen låg velt
;
ho velte seg over på sida
falle eller
rulle
(
2
II
, 1)
over ende
;
velte
(
2
II
, 1)
Døme
bilen velte over ende
;
treet velte over vegen
;
bølgjene velte inn mot stranda
kome fram i stor mengd
;
strøyme
(
1
I
, 2)
,
velte
(
2
II
, 2)
,
velle
(
1
I
, 2)
Døme
røyken velte fram
;
snøen berre velte ned
;
ei vond kjensle velte opp i meg
;
lyset velter inn i rommet gjennom dei store vindauga
skyve over på
Døme
finne nokon å velte skulda over på
;
ho velta ansvaret over på dårlege tider
få til å mislykkast
;
spolere
Døme
velte ei regjering
;
velte spelet til nokon
Faste uttrykk
velte seg i
sitje med eller nytte rikeleg av
velte seg i pengar og rikdom
;
på hotellet kan ein velte seg i luksus
Artikkelside
overopphete
overoppheta
verb
kløyvd infinitiv:
overoppheta
Vis bøying
Tyding og bruk
hete for sterkt opp
Døme
rommet var overoppheta av sola
Faste uttrykk
overoppheta økonomi
økonomi som er prega av for stor aktivitet
Artikkelside
1
2
3
…
13
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100