Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
115 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: gudevesen som rådde for årsvekst og rikdom;
jamfør ås (3
Eksempel
  • vaner og æser;
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner
Artikkelside

van 2

substantiv hankjønn

Uttale

vænn

Opphav

engelsk kortord for caravan ‘husvogn, campingvogn’

Betydning og bruk

stor, lukket bil til vare- og passasjertransport
Artikkelside

van 3

preposisjon

Uttale

fann

Opphav

fra nederlandsk; samme opprinnelse som von (2

Betydning og bruk

brukt i nederlandske navn: fra
Eksempel
  • Hans van Helden
Artikkelside

vankundig, vankunnig

adjektiv

Opphav

norrønt vankunnigr, av van-; jamfør kunnig

Betydning og bruk

som mangler kunnskap;
som ikke har kjennskap til noe;
Eksempel
  • vankundige mennesker;
  • en vankundig kulturpolitikk
Artikkelside

vanstyre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

Eksempel
  • et land med vanstyre;
  • bli rammet av økonomisk vanstyre
Artikkelside

vanvare

substantiv ubøyelig

Opphav

av van- og vare (2

Betydning og bruk

uaktsom eller uoppmerksom framferd;
Eksempel
  • gjøre noe av vanvare;
  • han knuste et glass i vanvare
Artikkelside

vantroende

adjektiv

Opphav

av van-

Betydning og bruk

som ikke tror på en religiøs lære;
Artikkelside

vantrivsel

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

det å trives dårlig;
Eksempel
  • vantrivselen i storbyene
Artikkelside

vanstell

substantiv intetkjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

dårlig skjøtsel av noe
Eksempel
  • bli straffet for vanstell av husdyra
Artikkelside

vanslekte

verb

Opphav

av van-

Betydning og bruk

utvikle seg uheldig i forhold til slekten;
Eksempel
  • etterkommerne vanslekter ikke på sine stolte forfedre
Artikkelside

Nynorskordboka 75 oppslagsord

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gudeskapnad som rådde for årsvekst og rikdom;
jamfør ås (3
Døme
  • vaner og æser;
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner
Artikkelside

van 2

substantiv hankjønn

Uttale

vænn

Opphav

engelsk kortord for caravan ‘husvogn, campingvogn’

Tyding og bruk

stor, lukka bil til vare- og passasjertransport
Artikkelside

van 3

adjektiv

Opphav

norrønt vanr; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

  1. som er komen i vane med noko;
    Døme
    • vere van med å stå tidleg opp
  2. som har røynsle;
    Døme
    • ein van fiskar veit kvar ein bør setje garn
Artikkelside

van 4

preposisjon

Uttale

fann

Opphav

frå nederlandsk; same opphav som von (2

Tyding og bruk

brukt i nederlandske namn: frå
Døme
  • Hans van Helden
Artikkelside

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: venja, venna

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • dei har vant seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venje av
    få til å slutte med ein vane
    • venje barnet av med å få bryst
  • venje seg av med
    leggje av ein vane
    • ho prøver å venje seg av med såpeoperaer
Artikkelside

vanvyrdsle, vanvørdsle

substantiv hokjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

Artikkelside

vanvyrdnad, vanvørdnad

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

det å vanvyrde;
forakt
Døme
  • tale med vanvyrdnad om noko;
  • syne vanvyrdnad for fakta
Artikkelside

vanvare

substantiv hankjønn

Opphav

av van- og vare (2

Tyding og bruk

uvarsam eller tankelaus framferd;
Døme
  • gjere noko av vanvare;
  • dei sleppte inn eit mål i vanvare
Artikkelside

vantruande

adjektiv

Opphav

av van-

Tyding og bruk

som ikkje trur på ei religiøs lære;
Artikkelside

vantru 1

substantiv hokjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

  1. tvil, mistru, skepsis (særleg i religiøse spørsmål)
    Døme
    • tvil og vantru
  2. religiøs vranglære
    Døme
    • ei stygg vantru
Artikkelside