Avansert søk

114 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: gudevesen som rådde for årsvekst og rikdom
Eksempel
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner;
  • vaner og æser

van 2

substantiv hankjønn

Uttale

vænn

Opphav

engelsk kortord for caravan ‘husvogn, campingvogn’

Betydning og bruk

stor, lukket bil til vare- og passasjertransport

van 3

preposisjon

Uttale

fann

Opphav

nederlandsk; samme opprinnelse som von (2

Betydning og bruk

ved nederlandske navn: fra
Eksempel
  • Hans van Helden

wienerklassisisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

musikkhistorisk periode med en stil utviklet i Wien omkring 1800, særlig forbundet med komponistene W.A. Mozart, J. Haydn og L. van Beethoven

vanfør

adjektiv

Opphav

av van- og før (1

Betydning og bruk

utdatert betegnelse for nedsatt fysisk funksjonsevne;

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med betydning ‘luft’, laget av den belgiske fysikeren og kjemikeren J.B. van Helmont, 1580–1644; i betydningen ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Betydning og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanlig trykk og temperatur)
    Eksempel
    • gasser, væsker og faste stoff;
    • luft består av en blanding av gasser
  2. brennbart luftformig stoff som blant annet blir brukt til å skaffe lys og varme
    Eksempel
    • eksport av gass;
    • brennbare gasser;
    • kondensere til flytende gass
  3. kjemisk våpen
    Eksempel
    • bruke gass mot demonstrantene
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Eksempel
    • gi gass på motoren
  5. Eksempel
    • trå på gassen

Faste uttrykk

  • bånn gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
      full gass (1)
      • sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
    • maksimal innsats, kraft eller intensitet
      • lagene gav bånn gass fra start
  • full gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy
      • kjøre for full gass;
      • gi full gass opp bakken
    • maksimal innsats, kraft eller ytelse
      • bandet gav full gass på scenen;
      • det er full gass i oljebransjen for tiden
  • gi gass
    • tråkke ned gasspedalen slik at farten øker;
      gasse (3, 3)
      • ved forbikjøring må du gi litt ekstra gass
    • sette opp tempoet, yte mer;
      gi jernet (2)
      • skøyteløperen gav gass ut av siste sving

ås 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, flertall æsir

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: gud som hører til den ene av to gudeætter;
til forskjell fra van (1

vanære 2

verb

Opphav

av van- og ære (2

Betydning og bruk

bringe i vanære (1;
fornærme, krenke
Eksempel
  • familien ble vanæret
  • brukt som adjektiv:
    • en vanærende beskyldning

vanære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av van- og ære (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli til vanære;
  • komme i vanære

vanvørdnad

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

Eksempel
  • tale med vanvørdnad om noe

Nynorskordboka 76 oppslagsord

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gudeskapnad som rådde for årsvekst og rikdom; jamfør ås (3
Døme
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner

van 2

adjektiv

Opphav

norrønt vanr; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

  1. som er komen i vane med noko;
    Døme
    • vere van med å stå tidleg opp

van 3

preposisjon

Uttale

fann

Opphav

nederlandsk; same opphav som von (4

Tyding og bruk

ved nederlandske namn: frå (1
Døme
  • Ludwig van Beethoven

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • dei har vant seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venje av
    få til å slutte med ein vane
    • venje barnet av med å få bryst
  • venje seg av med
    leggje av ein vane
    • ho prøver å venje seg av med såpeoperaer

wienerklassisisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

musikkhistorisk periode med ein stil utvikla i Wien rundt 1800, særleg forbunden med komponistane W.A. Mozart, J. Haydn og L. van Beethoven

våpenvan

adjektiv

Tyding og bruk

van (3, 2) med å bruke våpen
Døme
  • ein våpenvan jaktleiar

båtvan

adjektiv

Tyding og bruk

van (3 til å vere i båt;
flink til å bruke båt;

fortruleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. merkt av gjensidig tillit;
    Døme
    • dei er fortrulege vener;
    • ha ein fortruleg samtale
    • brukt som substantiv:
      • mennene er hans fortrulege
  2. kjend med;
    inne i, van med
    Døme
    • gjere seg fortruleg med forholda;
    • eg blir aldri fortruleg med den nye maskinen
  3. som ikkje skal gjerast vidare kjent;
    Døme
    • fortrulege dokument

dus 4

adjektiv

Opphav

av du; påverka av dus (1

Tyding og bruk

  1. som tiltaler kvarandre med den uformelle tiltaleforma ‘du’ (i staden for ‘De’);
    til skilnad frå dis (3
  2. van med;
    fortruleg med
    Døme
    • ho strevar med å bli dus med datateknologien;
    • bli dus med vatnet;
    • ho føler seg dus med dronninga

ås 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, fleirtal æsir

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gud som høyrer til den eine av to gudeætter;
til skilnad frå van (1