Bokmålsordboka
ringeakte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ringeakte | ringeakter | ringeakta | har ringeakta | ringeakt! |
| ringeaktet | har ringeaktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ringeakta + substantiv | ringeakta + substantiv | den/det ringeakta + substantiv | ringeakta + substantiv | ringeaktende |
| ringeaktet + substantiv | ringeaktet + substantiv | den/det ringeaktede + substantiv | ringeaktede + substantiv | |
| den/det ringeaktete + substantiv | ringeaktete + substantiv | |||
Betydning og bruk
se ned på
- som adverb i presens partisipp:
- tale ringeaktende om en – nedsettende