Avansert søk

351 treff

Bokmålsordboka 167 oppslagsord

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk tornos ‘sirkel’

Betydning og bruk

  1. plass i rekkefølge
    Eksempel
    • passe sin tur i køen;
    • stå for tur;
    • gå etter tur
  2. kortere eller lengre reise, ferd, utflukt
    Eksempel
    • ta en tur til byen, til fjells, utenlands;
    • gå på tur;
    • tur-retur eller tur og returfram og tilbake;
    • bytur, fottur, skitur, utenlandstur
  3. Eksempel
    • komme i tur med noe;
    • komme ut av tur med noe
  4. Eksempel
    • hun fikk en tur med drikking igjen
  5. avgrenset del av dans
    Eksempel
    • lære alle turene i reinlender

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på et visst tidspunkt
  • i tur og orden
    i rekkefølge

tur 2

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk; fra fransk (bon) tour ‘(god) vending’

Betydning og bruk

Eksempel
  • tur og utur

ture 2

verb

Opphav

og lavtysk turen, duren ‘vedvare’, av tur (1; sammenblanding av dansk ‘reise om’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • drikke og ture
  2. Eksempel
    • ture jul
  3. buse (2, 1), braute, i forbindelsen

Faste uttrykk

  • ture fram
    drive hensynsløst på

prøvetur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tur med transportmiddel for å teste hvordan det fungerer
Eksempel
  • ta en prøvetur med den nye ferga

ribbestrikket, ribbestrikka

adjektiv

Betydning og bruk

strikket med rette og vrange masker etter tur, slik at plagget får et ribbemønster;
til forskjell fra glattstrikket
Eksempel
  • ribbestrikket genser

retur

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør returnere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha billett tur og retur;
    • ta ballen på returen
  2. det å sende tilbake til utgangspunktet
    Eksempel
    • brevet kom i retur
  3. noe, særlig varer, som blir returnert
    Eksempel
    • retur fra bokhandlene til forlaget
  4. ball som kommer tilbake;
    Eksempel
    • sette returen i mål

Faste uttrykk

  • på retur
    i tilbakegang eller nedgang
    • epidemien er på retur

ribbestrikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

strikkemåte der en strikker rette og vrange masker etter tur, slik at det blir opphøyde riller i strikketøyet

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin ordo

Betydning og bruk

  1. rekkefølge, plassering
    Eksempel
    • navnene står i alfabetisk orden
  2. regelbundet tilstand;
    system
    Eksempel
    • ha god orden i sakene sine;
    • etter naturens orden dør de gamle før de unge
  3. Eksempel
    • opprettholde ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismer, underordnet klasse (1, 2) og overordnet familie (3)
    Eksempel
    • en orden omfatter vanligvis flere familier
  5. sammenslutning som følger bestemte regler
  6. utmerkelsestegn, dekorasjon
    Eksempel
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skyld
    for at noe skal gå riktig for seg
    • for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
  • gå i orden
    bli ordnet
    • saken gikk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden igjen
    • greit, ok
      • det var helt i orden at vi fikk være til stede
  • i skjønneste orden
    helt upåklagelig
    • det meste er i skjønneste orden;
    • alt var i sin skjønneste orden;
    • alt ble holdt i den skjønneste orden
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
  • sluttet orden
    bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • bataljonen marsjerte i sluttet orden
  • spredt orden
    med større avstand til andre soldater
    • de rykker fram i spredt orden

brudedans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dans som bruden danser etter bryllupsmiddagen, først med brudgommen og deretter med de andre etter tur

brevandrer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som går tur på bre (1

Nynorskordboka 184 oppslagsord

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

fransk tour; frå gresk tornos ‘sirkel’

Tyding og bruk

  1. plass i rekkjefølgje
    Døme
    • no er det min tur;
    • turen er komen til deg;
    • passe turen sin;
    • alt går etter tur;
    • vente på tur;
    • innslaga, problema kjem i tur og ordeni rekkjefølgje, etter kvarandre;
    • lønsauken vil i sin tur skape større prispress
  2. Døme
    • bytur;
    • fisketur;
    • påsketur;
    • køyre, gå, sykle (seg) ein tur;
    • ta seg, gjere seg ein tur og sjå på forholda;
    • gå turar i fjellet;
    • reise ein tur;
    • gå på tur;
    • vere på turhalde på og reise; skulle til å fare, stå på farten;
    • tur og retur el.tur-returfram og tilbake
  3. Døme
    • gå fleire turar for å hente varene;
    • enda ein tur
  4. Døme
    • ein tur med uvêr, sjukdom
  5. Døme
    • kome i tur, ut av tur med noko;
    • få alt på (god) tur (att);
    • dette er fast tur
  6. avgrensa del av dans
    Døme
    • lære alle turane i reinlendar
    • brukt i namn på dans
      • fir(e)tur;
      • sekstur

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på eit visst seinare steg

tur 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk (bon) tour ‘(god) vending’

Tyding og bruk

Døme
  • det skiftar med tur og utur;
  • dei hadde tur som vann;
  • ha tur i spel;
  • ha tur hos jentene

tur 3

substantiv hankjønn

Opphav

av ture (2, 3)

Tyding og bruk

leik, leven, lystig liv, ståk (2)

tur 4

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av ture (3

Tyding og bruk

Døme
  • turen frå flyet, omnen

ture 2

tura

verb

Opphav

dels av I tur og dels av lågtysk turen, duren ‘vare ved’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ture bryllaup;
    • ture jul
  2. Døme
    • ture og drikke;
    • ture bort pengane
  3. ha moro, leike, ståke
  4. Døme
    • ikkje la dei ture fram slik

ture 3

tura

verb

Opphav

samanheng med dure (1

Tyding og bruk

Døme
  • det turar i omnen

prøvetur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tur med transportmiddel for å teste ut korleis det fungerer
Døme
  • ta ein prøvetur før ein kjøper bilen

dagstur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tur som varer ein dag

ribbestrikking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å strikke rette og vrange masker etter tur, slik at det kjem fram opphøgde striper på langs i strikketøyet

ribbestrikk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

strikkemåte der ein strikkar rette og vrange masker etter tur, slik at det blir opphøgde riller i strikketøyet