Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
381 treff

Bokmålsordboka 184 oppslagsord

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk tornos ‘sirkel’

Betydning og bruk

  1. plass i rekkefølge
    Eksempel
    • passe sin tur i køen;
    • stå for tur;
    • gå etter tur
  2. kortere eller lengre reise, ferd, utflukt
    Eksempel
    • ta en tur til byen, til fjells, utenlands;
    • gå på tur;
    • tur-retur eller tur og retur – fram og tilbake;
    • bytur, fottur, skitur, utenlandstur
  3. Eksempel
    • komme i tur med noe;
    • komme ut av tur med noe
  4. Eksempel
    • hun fikk en tur med drikking igjen
  5. avgrenset del av dans
    Eksempel
    • lære alle turene i reinlender

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på et visst tidspunkt
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
    • problemene kom i tur og orden
Artikkelside

tur 2

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk; fra fransk (bon) tour ‘(god) vending’

Betydning og bruk

Eksempel
  • tur og utur
Artikkelside

ture 2

verb

Opphav

og lavtysk turen, duren ‘vedvare’, av tur (1; sammenblanding av dansk ‘reise om’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • drikke og ture
  2. Eksempel
    • ture jul
  3. buse (2, 1), braute, i forbindelsen

Faste uttrykk

  • ture fram
    drive hensynsløst på
Artikkelside

telttur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tur der en overnatter i telt
Eksempel
  • telttur i skogen;
  • hver sommer dro de på telttur til Sverige
Artikkelside

så sant

subjunksjon

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
    Eksempel
    • båten går så sant det er passasjerer;
    • så sant jeg ikke er opptatt, er døra mi alltid åpen;
    • så sant det blir sol, er jeg med på tur
  2. innleder en leddsetning som understreker eller forsikrer noe
    Eksempel
    • så sant som det er sagt
Artikkelside

sørgående, sydgående

adjektiv

Opphav

av sør (1 og gå

Betydning og bruk

som er på tur sørover
Eksempel
  • sørgående hurtigrute
Artikkelside

skitur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tur (1, 2) som en går på ski
Eksempel
  • familien dro på skitur på søndagen
Artikkelside

sekstur

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tur (1

Betydning og bruk

(musikk til) folkedans med seks turer (1
Artikkelside

seiling, segling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  2. tur av fartøy i rutefart;
    Eksempel
    • det er to seilinger per uke til Danmark
Artikkelside

stå på tapetet

Betydning og bruk

stå for tur;
være aktuell;
Se: tapet
Eksempel
  • en debatt om klimaet står på tapetet
Artikkelside

Nynorskordboka 197 oppslagsord

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

fransk tour; frå gresk tornos ‘sirkel’

Tyding og bruk

  1. plass i rekkjefølgje
    Døme
    • no er det min tur;
    • turen er komen til deg;
    • passe turen sin;
    • alt går etter tur;
    • vente på tur;
    • innslaga, problema kjem i tur og orden – i rekkjefølgje, etter kvarandre;
    • lønsauken vil i sin tur skape større prispress
  2. Døme
    • bytur;
    • fisketur;
    • påsketur;
    • køyre, gå, sykle (seg) ein tur;
    • ta seg, gjere seg ein tur og sjå på forholda;
    • gå turar i fjellet;
    • reise ein tur;
    • gå på tur;
    • vere på tur – halde på og reise; skulle til å fare, stå på farten;
    • tur og retur el.tur-retur – fram og tilbake
  3. Døme
    • gå fleire turar for å hente varene;
    • enda ein tur
  4. Døme
    • ein tur med uvêr, sjukdom
  5. Døme
    • kome i tur, ut av tur med noko;
    • få alt på (god) tur (att);
    • dette er fast tur
  6. avgrensa del av dans
    Døme
    • lære alle turane i reinlendar
    • brukt i namn på dans
      • fir(e)tur;
      • sekstur

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på eit visst seinare steg
Artikkelside

tur 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk (bon) tour ‘(god) vending’

Tyding og bruk

Døme
  • det skiftar med tur og utur;
  • dei hadde tur som vann;
  • ha tur i spel;
  • ha tur hos jentene
Artikkelside

tur 3

substantiv hankjønn

Opphav

av ture (2, 3)

Tyding og bruk

leik, leven, lystig liv, ståk (2)
Artikkelside

tur 4

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av ture (3

Tyding og bruk

Døme
  • turen frå flyet, omnen
Artikkelside

ture 2

tura

verb

Opphav

dels av I tur og dels av lågtysk turen, duren ‘vare ved’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ture bryllaup;
    • ture jul
  2. Døme
    • ture og drikke;
    • ture bort pengane
  3. ha moro, leike, ståke
  4. Døme
    • ikkje la dei ture fram slik
Artikkelside

ture 3

tura

verb

Opphav

samanheng med dure (1

Tyding og bruk

Døme
  • det turar i omnen
Artikkelside

telttur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tur der ein overnattar i telt
Døme
  • telttur på fjellet;
  • kvar sommar drog dei på telttur til Sverige
Artikkelside

så sant, so sant

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    Døme
    • båten går så sant det er passasjerar som skal av garde;
    • så sant vêret er bra, går dei tur kvar dag;
    • så sant eg ikkje blir sjuk, blir eg med i helga
  2. innleier ei leddsetning som understrekar eller forsikrar noko
    Døme
    • så sant som det er sagt
Artikkelside

sørgåande

adjektiv

Opphav

av sør (1 og gå (1

Tyding og bruk

som er på tur sørover
Døme
  • sørgåande buss
Artikkelside

skitur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tur (1, 2) som ein går på ski
Døme
  • vi gjekk ein fin skitur langs vatnet
Artikkelside
Side 1 av 20