Bokmålsordboka
utbytte 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et utbytte | utbyttet | utbytter | utbyttautbyttene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- fordel (2) eller nytte en har av (å gjøre) noe;
Eksempel
- ha utbytte av reisen;
- lytte til pianisten med stort musikalsk utbytte
- økonomisk eller materiell fortjeneste (1) av noe
Eksempel
- obligasjonene gav 15 % i utbytte;
- firmaet betaler utbytte til hver aksjonær;
- utbyttet fra skogen vår