Bokmålsordboka
ture 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ture | turer | tura | har tura | tur! |
| turet | har turet | |||
| turte | har turt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tura + substantiv | tura + substantiv | den/det tura + substantiv | tura + substantiv | turende |
| turet + substantiv | turet + substantiv | den/det turede + substantiv | turede + substantiv | |
| den/det turete + substantiv | turete + substantiv | |||
| turt + substantiv | turt + substantiv | den/det turte + substantiv | turte + substantiv | |
Opphav
av tur (1Betydning og bruk
- feste og drikke;
Eksempel
- drikke og ture
Eksempel
- ture jul
- drive hensynsløst på;buse, braute
Eksempel
- ikke la dem ture fram slik