Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
255 treff

Bokmålsordboka 121 oppslagsord

tone 2

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sangen tonet ut gjennom veggene i klasserommet
  2. gi en viss fargenyanse
    Eksempel
    • tone håret;
    • tone et fotografi
Artikkelside

tone 3

verb

Opphav

nederlandsk tonen ‘vise’

Betydning og bruk

mest i uttrykket:

Faste uttrykk

  • tone flagg
    heise skipsflagget og dermed gi seg til kjenne; i overført betydning: vise seg som den en er, åpenbare sine hensikter
Artikkelside

tone 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opphavlig fra gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Betydning og bruk

  1. lyd som er dannet av regelmessige svingninger
    Eksempel
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikke kunne ta en tone – ikke ha sangstemme
  2. oppførsel, skikk og bruk
    Eksempel
    • takt og tone;
    • det er ikke god tone
  3. framstillingspreg
    Eksempel
    • brevet var holdt i en avmålt tone;
    • ikke ta den tonen!
    • rose noe(n) i høye toner
  4. Eksempel
    • håret hennes har en rødlig tone
  5. i flertall: synspunkter
    Eksempel
    • dette er nye og uventede toner fra det holdet
Artikkelside

sirene

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

  1. lydsignalapparat med gjennomtrengende tone
    Eksempel
    • sykebilen kjørte med fulle sirener
  2. i gresk mytologi: kvinnelig fabelvesen som lokket sjøfarere i døden med sin sang
Artikkelside

lyd 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhør(ing), stillhet, det å tie’

Betydning og bruk

  1. vibrasjoner som påvirker høreorganene;
    Eksempel
    • en raslende lyd;
    • høre lyden av stemmer;
    • fly som går fortere enn lyden;
    • han fikk ikke fram en lyd
  2. anledning til å bli hørt;
  3. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en språklyds plassering;
    i ord som framlyd, innlyd og utlyd

Faste uttrykk

  • gi lyd
    si noe for å fortelle hvem eller hvor en er
  • gi lyd fra seg
    la høre fra seg
    • de har ikke gitt lyd fra seg etter at de flyttet
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får en annen lyd
    si noe annet enn før;
    bli føyelig;
    gjøre kuvending
  • slå til lyd for
    • banke på noe for å gjøre folk oppmerksomme
    • prøve å vekke interesse for noe;
      gjøre framlegg om noe
Artikkelside

H 1, h 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  2. (note for) sjuende tone i den diatoniske C-durskalaen;
    jamfør H-dur og h-moll
Artikkelside

F 1, f 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor F;
    • liten f;
    • f kommer etter e i alfabetet;
    • ha problemer med å uttale lyden f
  2. (note (2, 1) for) fjerde tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør F-dur og f-moll
  3. dårligste karakter (4) ved høgskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun fikk F og strøk til eksamen
Artikkelside

E 1, e 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor E;
    • liten e;
    • e kommer etter d i alfabetet;
    • har stedsnavnet Sel lang eller kort e?
  2. (note (2, 1) for) tredje tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør E-dur og e-moll
  3. dårligste ståkarakter ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun strøk ikke til eksamen, men fikk en E
Artikkelside

D 1, d 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • liten d;
    • stor D
  2. (note (2, 1) for) andre tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør D-dur og d-moll
  3. merke for den fjerde i en rekkefølge
    Eksempel
    • oppgang D;
    • del D
  4. karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • karakteren D er nest svakeste ståkarakter
Artikkelside

B 1, b 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • liten b;
    • stor B;
    • B er andre bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for en) tone (1, 1) som er et halvt trinn lavere enn h;
    jamfør B-dur og b-moll
  3. i noteskrift: fortegn (2) som gjør noten bak et halvt trinn lavere;
  4. merke på noe som kommer som nummer to
    Eksempel
    • oppgang B;
    • del B
  5. nest beste karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun fikk B på eksamen
Artikkelside

Nynorskordboka 134 oppslagsord

tone 3

tona

verb

Tyding og bruk

  1. om musikkinstrument, røyst, person, fugl o a: gje frå seg tonar, musikk;
    lyde med tonar, musikk, song
    Døme
    • fiolinen tonar utover;
    • den djupe bassen hans tona ut i rommet
  2. om song, musikk: lyde (2, ljome, klinge (2
    Døme
    • songen tonar ut
  3. gje (ein viss) tone (2, 7)
    Døme
    • tone håret mørkare;
    • tone ned biletet
    • òg i overført tyding:

Faste uttrykk

  • tone ned
    gjere mindre tydeleg eller framståande;
    dempe
    • tone ned dei negative sidene ved saka;
    • dei måtte tone ned ambisjonsnivået
Artikkelside

tone 4, tòne 4

tona, tòna

verb

Opphav

av tone (1

Tyding og bruk

strekkje, tøye på tone (1;
Artikkelside

tone 5

tona

verb

Opphav

nederlandsk toonen ‘syne’

Tyding og bruk

i uttrykk:
Døme
  • tone flagg – gje seg til kjenne; overf: syne kva ein står for
Artikkelside

tone 1, tòne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þǫn; same opphav som tan (2

Tyding og bruk

Artikkelside

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni, tónn, gjennom latin; frå gresk tonos

Tyding og bruk

  1. lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
    Døme
    • fløytetone;
    • kammertone;
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikkje kunne syngje ein tone
  2. samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg;
    fargenyanse
    Døme
    • håret har ein raudleg tone
  3. (sær)preg, svip, særeigen klang;
    Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
    • måte å uttrykkje seg på
      • brevet har ein venleg tone
    • (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
      åtferd, skikk og bruk
      • takt og tone;
      • det er ikkje god tone
  4. heving eller senking av røysta, intonasjon (3) (som gjev uttrykk for stemning, innstilling og liknande)
    Døme
    • han sa det i ein fortruleg tone;
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • dette var nye tonar frå deg;
    • rose nokon i høge tonar
Artikkelside

sirene

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. lydsignalapparat med gjennomtrengjande tone
    Døme
    • sjukebilen køyrde med fulle sirener
  2. i gresk mytologi: kvinneleg vette som lokka sjøfarande i døden med songen sin
Artikkelside

myndig

adjektiv

Opphav

av lågtysk mundich, opphavleg ‘som har makt’; av gammalhøgtysk munt ‘vern’

Tyding og bruk

  1. som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av verje (1, 1);
    til sklinad frå mindreårig og umyndig
    Døme
    • nå myndig alder;
    • ho blir myndig neste år
  2. som vitnar om makt og autoritet;
    Døme
    • tale i ein myndig tone;
    • gripe inn med myndig hand;
    • ein myndig leiar
    • brukt som adverb:
      • ho opptredde alltid myndig og bestemd
Artikkelside

tuba

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘røyr’; same opphav som tube

Tyding og bruk

stort messingblåseinstrument med djup tone
Artikkelside

sølvklar, sylvklar, sylvklår, sølvklår

adjektiv

Tyding og bruk

  1. klar eller blank som sølv (1)
    Døme
    • ein sølvklar morgonhimmel
  2. om tone: som har rein og klar klang
    Døme
    • syngje med sølvklar røyst
Artikkelside

sekst

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘sjette’

Tyding og bruk

sjette tone i ein diatonisk skala;
intervall på seks steg i eit notesystem
Artikkelside