Avansert søk

276 treff

Bokmålsordboka 133 oppslagsord

tone 2

verb

Betydning og bruk

  1. om musikkinstrument, stemme eller lignende: gi fra seg toner eller musikk;
    lyde (1, 1) med toner, musikk eller sang;
    Eksempel
    • sangen tonet mellom veggene i klasserommet;
    • den klare stemmen toner utover konsertsalen
  2. gi en viss fargenyanse;
    gi en viss tone (1, 7)
    Eksempel
    • tone håret;
    • tone et fotografi

Faste uttrykk

  • tone ned
    gjøre mindre tydelig eller framtredende;
    dempe
    • tone ned de negative sidene ved saken;
    • de måtte tone ned de ambisiøse planene
  • tone ut
    • dø hen;
      opphøre
      • sangen var ikke tonet ut da applausen braket løs
    • la klinge ut over
      • musikken tonet ut over oss

tone 3

verb

Opphav

nederlandsk toonen ‘vise’

Faste uttrykk

  • tone flagg
    vise hvem en er, og hva en står for;
    markere seg

tone 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opprinnelig fra gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Betydning og bruk

  1. lyd som har en viss høyde, styrke og kvalitet og er dannet av regelmessige svingninger i et legeme, for eksempel streng på et musikkinstrument eller stemmebåndene hos mennesker
    Eksempel
    • bassene sang den dypeste tonen;
    • de vakreste tonene klang gjennom rommet;
    • han kan ikke synge en tone
  2. Eksempel
    • sette tone til et dikt
  3. Eksempel
    • det er en fin tone i koret
  4. det å heve eller senke stemmen som uttrykk for stemning, innstilling og lignende;
    Eksempel
    • en spørrende tone;
    • ikke ta den tonen til meg!
    • hun snakket i en fortrolig tone;
    • han hvisket til meg i kjærlige toner
  5. måte å uttrykke seg på;
    Eksempel
    • brevet var holdt i en avmålt tone;
    • boka var skrevet i en fortrolig tone
  6. (rett) måte å oppføre seg på;
    oppførsel, skikk og bruk
    Eksempel
    • det er ikke god tone
  7. lys, skygge og farger i samspill som gir et visst særpreg;
    Eksempel
    • håret hennes har en rødlig tone

Faste uttrykk

  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg laget ved å senke tersen (1 eller septimen, særlig i jazz og blues
    • bandet spiller både pop, soul og blå toner
  • finne tonen
    komme godt overens med;
    like
    • jeg fant raskt tonen med mannen ved siden av meg;
    • la oss håpe de finner tonen
  • gi tonen
    spille eller synge den tonen musikerne skal ta utgangspunkt i, enten for å stemme eller for å synge
  • i høye toner
    svært mye
    • hun priste konserten i høye toner;
    • de roste maten i høye toner
  • nye toner
    endret holdning, synspunkt eller praksis hos noen
    • dette var nye toner fra ledelsen
  • slå an tonen
    • spille første tone i et musikkstykke
    • hvis hvordan noe skal gå;
      gi rammene for noe
      • ledelsen slo raskt an tonen for møtet;
      • den første låten slår an tonen for hele konserten
  • takt og tone
    oppførsel overfor andre mennesker
    • vite hva som er god takt og tone;
    • vise mangel på takt og tone

ubehagelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er behagelig;
    vond
    Eksempel
    • en ubehagelig lukt;
    • en ubehagelig overraskelse
  2. uforskammet, utrivelig, lei
    Eksempel
    • svare i en ubehagelig tone;
    • være ubehagelig mot noen

ubegripelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en ikke kan begripe;
    ufattelig, uforståelig
    Eksempel
    • at dette kan skje, er for meg helt ubegripelig
  2. svært stor
    Eksempel
    • vise en ubegripelig mangel på takt og tone
    • brukt som adverb:
      • være ubegripelig klossete

-tonig

adjektiv

Opphav

av tone (1

Betydning og bruk

etterledd i ord som karakteriserer tone (1, 1) eller lyd;
i ord som enstonig og fulltonig

underdanig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

som (altfor) lett føyer seg etter andre;
Eksempel
  • et underdanig vesen;
  • si noe med en underdanig tone

rund

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. med form som en sirkel, ellipse eller lignende
    Eksempel
    • en rund bordplate;
    • et rundt hull;
    • et barn med store, runde øyne
  2. med form som en kule, sylinder eller lignende
    Eksempel
    • være rund som et egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokker
  3. Eksempel
    • en bestemor med trinne, runde armer
  4. Eksempel
    • være rund i ryggen
  5. om fisk: hel, med hode, gjeller og innmat;
    ikke sløyd
    Eksempel
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengelig;
    Eksempel
    • en rund fyr
  7. som ikke støter noen;
    som unngår problemer
    Eksempel
    • runde og ufarlige samtaler
  8. Eksempel
    • runde formuleringer;
    • runde talemåter
  9. om tall eller sum: som er delelig med 10;
    avrundet
    Eksempel
    • sende en rund sum;
    • feire runde år
  10. Eksempel
    • musikk med runde klanger og bedagelige rytmer
  11. om smak: fyldig (4)
    Eksempel
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • ligge rund
    ligge fullt påkledd
  • med rund hånd
    rikelig, raust
    • dele ut ros med rund hånd
  • rund i kantene
    tolerant og medgjørlig;
    romslig (2)
  • rundt regnet
    omtrent

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Eksempel
    • myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Eksempel
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig

temperert

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av temperere

Betydning og bruk

  1. passe varm;
    Eksempel
    • en temperert vin
  2. om tangentinstrument: med jevn avstand i tone mellom halvtonetrinnene i en oktav
    Eksempel
    • et temperert klaver

Faste uttrykk

  • temperert klima
    klima med skiftende vær og markerte årstider;
    til forskjell fra tropisk og arktisk klima
  • temperert sone
    område på jorda med temperert klima

Nynorskordboka 143 oppslagsord

tone 3

tona

verb

Tyding og bruk

  1. om musikkinstrument, røyst eller liknande: gje frå seg tonar eller musikk;
    lyde (2 med tonar, musikk eller song;
    Døme
    • fiolinen tonar utover;
    • den djupe bassen hans tona ut i rommet
  2. gje ein viss fargenyanse;
    gje ein viss tone (2, 7)
    Døme
    • tone håret mørkare

Faste uttrykk

  • tone ned
    gjere mindre tydeleg eller framståande;
    dempe
    • tone ned dei negative sidene ved saka;
    • dei måtte tone ned ambisjonsnivået
  • tone ut
    • døy hen;
      opphøyre
      • salmesongen tona ut da presten steig opp på preikestolen
    • la klinge ut over
      • musikken tona ut over oss

tone 4, tòne 4

tona, tòna

verb

Opphav

av tone (1

Tyding og bruk

strekkje, tøye på tone (1;

tone 5

tona

verb

Opphav

nederlandsk toonen ‘syne’

Faste uttrykk

  • tone flagg
    vise kva ein eigenleg er eller meiner;
    markere seg

tone 1, tòne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þǫn; same opphav som tan (2

Tyding og bruk

reiskap til å spenne ut dyreskinn til tørking på;

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opphavleg frå gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Tyding og bruk

  1. lyd som har ei viss høgd, styrke og kvalitet og er danna av regelfaste svingingar i ein lekam, til dømes streng på eit musikkinstrument eller stemmebanda hos menneske
    Døme
    • sopranane sang dei høgaste tonane;
    • høyre vakre tonar;
    • han kan ikkje syngje ein tone
  2. Døme
    • setje tone til eit dikt
  3. Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone
  4. heving eller senking av røysta som uttrykk for stemning, innstilling og liknande;
    Døme
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • han sa det i ein fortruleg tone
  5. måte å uttrykkje seg på;
    Døme
    • brevet har ein venleg tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
  6. (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
    skikk og bruk, åtferd
    Døme
    • det er ikkje god tone
  7. lys, skugge og fargar i samspel som gjev eit visst særpreg;
    Døme
    • håret har ein raudleg tone

Faste uttrykk

  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues
    • publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
  • finne tonen
    kome godt overeins med;
    like
    • dei fann tonen under middagen;
    • vi finn raskt tonen
  • gje tonen
    spele eller syngje den tonen musikarane skal ta utgangspunkt i når dei skal stemme eller syngje
  • i høge tonar
    særs mykje
    • han prisa maten i høge tonar;
    • dei rosar arbeidet i høge tonar
  • nye tonar
    nye eller annleis haldning, synspunkt eller praksis hos nokon
    • dette var nye tonar frå leiinga
  • slå an tonen
    • spele første tone i eit musikkstykke
    • vise korleis noko skal gå føre seg;
      gje ramma for noko
      • opposisjonen slo an tonen for forhandlingane;
      • den første låten slo an tonen for konserten
  • takt og tone
    framferd overfor andre menneske
    • lære seg reglane for god takt og tone;
    • vise dårleg takt og tone

familiær

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå latin

Tyding og bruk

  1. som høyrer til i familien;
    som gjeld familien
    Døme
    • ha familiær tilknyting;
    • slutte i jobben av familiære omsyn
  2. Døme
    • slå an ein familiær tone

unison

adjektiv

Opphav

gjennom italiensk, frå latin, av uni- og sonus ‘lyd’; jamfør uni-

Tyding og bruk

  1. som blir sungen og spela med same røyst eller tone av alle;
    Døme
    • unison song
    • brukt som adverb:
      • syngje unisont
  2. som kjem frå alle;
    Døme
    • ein unison protest

-tonig

adjektiv

Opphav

av tone (2

Tyding og bruk

etterledd i ord som karakteriserer tone (2, 1) eller lyd;
i ord som einstonig og fulltonig

einstonig

adjektiv

Opphav

av eins (1

Tyding og bruk

om lyd eller røyst: med same tone(høgd) heile tida;

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    • fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig