Avansert søk

106 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 106 oppslagsord

syngje, synge

syngja, synga

verb

Opphav

norrønt syngja, syngva

Tyding og bruk

  1. lage tonar med røysta;
    Døme
    • synge ein song, ei vise;
    • synge og juble;
    • ho har gått og sunge i mange årho har teke undervisning i song;
    • synge i eit kor;
    • synge inn ei høgtidbyrje ei høgtid med song;
    • alle song med;
    • gå og synge på ein stubb
  2. Døme
    • fuglane song
    • lage ein lyd som minner om song
      • grashoppene song i enga
  3. skifte mellom høge og låge tonar når ein taler
    Døme
    • nordlendingane syng slik når dei snakkar
  4. Døme
    • det song i stålet når hamaren råka
  5. Døme
    • diktaren syng om naturen

Faste uttrykk

  • syngje føre
    leie songen
  • syngje ut
    seie det ein verkeleg meiner

tenor

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og tysk; av italiensk tenore

Tyding og bruk

  1. mannsrøyst som ligg høgt oppe på toneskalaen;
    Døme
    • han hadde ein praktfull tenor;
    • syngje med ein lys og mjuk tenor
  2. tenorrøyst i opera, kor eller liknande
    Døme
    • syngje tenor
  3. Døme
    • ein italiensk tenor
  4. instrument i same toneleie som tenor (1);

tempo

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

grad av snøggleik på rørsle eller verksemd
Døme
  • halde eit høgt tempo;
  • springe i sitt eige tempo;
  • syngje i eit langsamt tempo;
  • setje opp tempoet på arbeidet

sølvklar, sylvklar, sylvklår, sølvklår

adjektiv

Tyding og bruk

klar som sølv (1)
Døme
  • ein sølvklar morgonhimmel;
  • syngje med sølvklar røyst

vise 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vísa, opphavleg ‘måte å syngje på’

Tyding og bruk

lyrisk eller episk dikt med einfelt innhald og melodi;
(folkeleg) song (2)
Døme
  • syngje ei vise;
  • visa om Villemann og Magnill

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noko ein ofte har høyrt før
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • halvkveden vise
    noko som ikkje blir sagt rett ut
    • høyre ei halvkveden vise

vers

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vers; av latin versus ‘vending’

Tyding og bruk

  1. linje i strofe (1) eller dikt;
    Døme
    • strofa har fire vers;
    • skrive tala på vers
  2. gruppe av verselinjer som høyrer saman;
    Døme
    • syngje alle tre versa
  3. Døme
    • skrive vers
  4. del av kapittel i Bibelen
    Døme
    • evangeliet etter Johannes, kapittel 3, vers 16 (Joh 3,16)

Faste uttrykk

  • syngje på siste verset
    gå mot slutten

urein

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ureine hender;
    • ureine koppar;
    • eg liker ikkje å symje i ureint vatn
  2. ujamn, uklar, grumsete;
    oppblanda;
    iblanda feil
    Døme
    • ureine fargar;
    • urein sikt;
    • ureint vêr;
    • urein uttale;
    • ein urein tone
    • brukt som adverb:
      • syngje ureint
  3. ikkje rett;
    ureglementert, ulovleg;
    sjofel
    Døme
    • bruke ureine metodar
  4. usømeleg, syndig
    Døme
    • ha ureine tankar;
    • leve eit ureint liv
  5. i religion: rekna som syndig, uverdig eller smitta og derfor farleg eller noko ein må halde seg heilt borte frå
    Døme
    • urein mat;
    • ureine dyr;
    • ureine ånder;
    • dei kastelause vart rekna for å vere ureine

Faste uttrykk

  • ureint farvatn
    • sjøveg (1) med mange skjer
    • uoversiktleg og vanskeleg stode
      • økonomien var på veg inn i ureint farvatn
  • ureint trav
    • brot på regelen om at hesten skal gå i trav (1) i travløp
      • bli diskvalifisert for ureint trav
    • ureieleg verksemd;
      ureglementert eller skite spel
      • ha mistanke om ureint trav i saka

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. svinge seg rundt (i dans til dømes)
  2. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  3. Døme
    • tulle tråden på snella;
    • tulle kring ungen;
    • tulle papir om varene
  4. Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman;
    • liggje (som) ihoptulla
  5. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  6. handle dumt eller planlaust
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit da!
    • tulle bort nøklane, formuen, tida;
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  7. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst;
    • tulle i gongetabellen
  8. vere uklar i hovudet;
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  9. ikkje meine alvor;
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  10. syngje utan tekst;

Faste uttrykk

  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni, tónn, gjennom latin; frå gresk tonos

Tyding og bruk

  1. lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
    Døme
    • fløytetone;
    • kammertone;
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikkje kunne syngje ein tone
  2. samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg;
    fargenyanse
    Døme
    • håret har ein raudleg tone
  3. (sær)preg, svip, særeigen klang;
    Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
    • måte å uttrykkje seg på
      • brevet har ein venleg tone
    • (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
      åtferd, skikk og bruk
      • takt og tone;
      • det er ikkje god tone
  4. heving eller senking av røysta, intonasjon (3) (som gjev uttrykk for stemning, innstilling og liknande)
    Døme
    • han sa det i ein fortruleg tone;
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • dette var nye tonar frå deg;
    • rose nokon i høge tonar

stubb

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbr; av stuv

Tyding og bruk

  1. rest som står att av noko;
    stump
    Døme
    • stubb og strå
  2. stutt stykke;
    bit
    Døme
    • det er berre ein liten stubb å gå;
    • lese ein stubb
  3. stutt forteljing eller vise
    Døme
    • fortelje eit par gode stubbar;
    • syngje ein stubb

Faste uttrykk