Nynorskordboka
kvitre
kvitra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kvitraå kvitre | kvitrar | kvitra | har kvitra | kvitr!kvitra!kvitre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kvitra + substantiv | kvitra + substantiv | den/det kvitra + substantiv | kvitra + substantiv | kvitrande |
Opphav
lydordTyding og bruk
- om småfuglar: lage korte tonar
Døme
- fuglane kvitrar i trea
- snakke på ein måte som liknar fuglekvitter
Døme
- ho kvitra og lo
Døme
- han kvitrar på Twitter