Avansert søk

1936 treff

Bokmålsordboka 1039 oppslagsord

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en stor, svær kar;
    • en svær trosse;
    • bli sværere og sværere;
    • en svær lastebil;
    • det hørte svære fjellvidder til gården;
    • svære summer
  2. Eksempel
    • det er svært så det blåser;
    • svært til hastverk du har
    • dyktig, flink
      • han er en svær jeger;
      • være svær til å gå på ski
    • ivrig til, fæl
      • svær til å snakke, lyve
  3. sjelden: tung, vanskelig
    Eksempel
    • livet er svært av og til;
    • falle en svært
  4. som adverb: i høy grad, veldig
    Eksempel
    • være svært sliten, flink;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra

privatperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som ikke representerer en virksomhet, organisasjon eller offentlig institusjon
    Eksempel
    • både privatpersoner og eiendomsutviklere har vist interesse for bygården
  2. person slik hen er i privatlivet sitt
    Eksempel
    • han er svært hyggelig som privatperson

riv 2

adverb

Opphav

av rive (2

Betydning og bruk

brukt forsterkende: svært, veldig;
Eksempel
  • riv ruskende galt

pill

adverb

Opphav

av pille (3

Betydning og bruk

tvers gjennom;
helt, svært
Eksempel
  • pill råtten

kalas

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin collatio ‘sammenskudd av bidrag’; jamfør kollas

Betydning og bruk

  1. (livlig) fest;
    Eksempel
    • holde kalas
  2. brukt som forsterkende førsteledd, særlig om resultat i idrett, for å vise at noe er stort eller svært godt

brokete, broket

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med svært forskjellige farger;
    Eksempel
    • et brokete teppe
  2. sammensatt av mange og forskjellige deler, emner eller elementer
    Eksempel
    • en brokete forsamling
  3. Eksempel
    • en brokete fortid;
    • situasjonen er brokete

brenngod

adjektiv

Betydning og bruk

svært god;
jamfør brenn- (2)
Eksempel
  • hesten var brenngod og vant løpet

brennkald

adjektiv

Betydning og bruk

svært kald;
jamfør brenn- (1)
Eksempel
  • en brennkald vinterdag

brennhard

adjektiv

Betydning og bruk

svært hard;
jamfør brenn- (2)
Eksempel
  • et brennhardt straffespark

brillefin

adjektiv

Betydning og bruk

svært fin;
storartet
Eksempel
  • brillefint spill
  • brukt som adverb:
    • de synger brillefint

Nynorskordboka 897 oppslagsord

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein stor, svær kar;
    • ein svær lastebil;
    • svære summar;
    • det høyrde svære fjellvidder til garden
  2. Døme
    • det er svært som det blæs;
    • ha svært til hastverk
    • dugande, flink
      • vere ein svær jeger;
      • vere svær til å gå på ski
  3. som adverb: i høg grad;
    Døme
    • vere svært flink, sliten;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra

pill

adverb

Tyding og bruk

tvers gjennom;
heilt, svært
Døme
  • pill ròten

kalas

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin collatio ‘samling av tilskot’; jamfør kollas

Tyding og bruk

  1. (livleg) fest;
    Døme
    • halde kalas
  2. brukt som forsterkande førsteledd, særleg om resultat i idrett, for å vise at noko er stort eller svært godt

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra

brennhuga

adjektiv

Tyding og bruk

som er prega av brennhug;
svært engasjert
Døme
  • ein brennhuga idealist

brennsnøgg

adjektiv

Tyding og bruk

svært snøgg;
jamfør brenn- (2)
Døme
  • eit brennsnøgt augekast

brennsnar

adjektiv

Tyding og bruk

svært snar;
jamfør brenn- (2)
Døme
  • ein brennsnar reaksjon

brennkald

adjektiv

Tyding og bruk

svært kald;
jamfør brenn- (1)
Døme
  • det er brennkaldt ute

brennhug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

svært sterk hug (1, 2);
brennande oppgløding;
sterkt engasjement
Døme
  • få brennhug for vitskapen

brenngod

adjektiv

Tyding og bruk

svært god;
jamfør brenn- (2)
Døme
  • på sitt beste er hesten brenngod