Avansert søk

50 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

surre 1

verb

Opphav

lydord, beslektet med svirre

Betydning og bruk

  1. dure svakt;
    Eksempel
    • fluene surret i solveggen;
    • det surret av alle slags tungemål
  2. steke ved svak varme
    Eksempel
    • småørret surret i rømme
  3. løpe rundt;
    Eksempel
    • rokkehjulet surret og gikk;
    • disse tankene surret i hodet ustanselig
  4. rote, tulle
    Eksempel
    • du bare surrer;
    • surre rundt med kompisene

surre 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. binde fast med tau eller lignende;
    Eksempel
    • surre noe på biltaket;
    • dekkslasten måtte surres;
    • surre et skjerf rundt halsen
  2. binde sammen
    Eksempel
    • pakken var dårlig surret

surring 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av surre (1

Betydning og bruk

  1. susende lyd
    Eksempel
    • surring av innsekter
  2. det å steke med svak varme
    Eksempel
    • surring av løk
  3. Eksempel
    • etter mange år med surring kom prosjektet i havn

surrete, surret

adjektiv

Opphav

av surre (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være surrete i hodet etter den lange bilturen
  2. Eksempel
    • et surrete opplegg

tulle 2

verb

Betydning og bruk

  1. rulle , svøpe, vikle
    Eksempel
    • tulle tråden på snella
  2. floke
    Eksempel
    • skjorta var tullet sammen som en liten ball
  3. handle dumt eller planløst;
    rote omkring, surre, vase
    Eksempel
    • jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
    • tulle seg bort i noe ulovlig
  4. ta feil, si noe dumt
    Eksempel
    • nei, nå tuller jeg visst
  5. ikke mene alvor;
    tøyse, vase
    Eksempel
    • ikke hør på henne – hun bare tuller;
    • tulle med jentene

Faste uttrykk

  • tulle bort
    • kaste eller sløse vekk
      • tulle bort penger
    • rote eller somle bort
      • tulle bort nøklene
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill
    • de tullet seg bort i skogen;
    • partiet har tullet seg vekk i politikken
  • tulle seg inn
    • sette seg fast
      • tauet tullet seg inn i propellen
    • pakke seg inn
      • tulle seg inn i et teppe

spinne

verb

Opphav

norrønt spinna

Betydning og bruk

  1. lage tråd ved å tvinne sammen fibre (av ull, bomull, lin eller lignende)
    Eksempel
    • hun spant lingarn til renning
  2. om edderkopp og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
    Eksempel
    • en edderkopp har spunnet et fint nett i gresset
  3. i overført betydning: dikte opp, finne på;
    jamfør oppspinn
    Eksempel
    • spinne sammen historier
  4. i overført betydning: føre videre;
    utvikle
    Eksempel
    • spinne videre på en idé
  5. gå rundt uten å få feste;
    komme i spinn
    Eksempel
    • bakhjulene spinner i søla;
    • flyet spant flere ganger og gikk i sjøen
  6. dure svakt;
    Eksempel
    • motoren spant jevnt og fint

Faste uttrykk

  • nød lærer naken kvinne å spinne
    når en er i en vanskelig situasjon, tvinges en til å finne en løsning
  • spinne silke på noe
    få (økonomisk) fordel av noe
    • spinne silke på en tv-opptreden

seising

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tau eller line til å surre noe fast med;
jamfør seise (2)

seise

verb

Opphav

gjennom lavtysk og nederlandsk; av engelsk seize ‘gripe’

Betydning og bruk

  1. stryke lim- eller lakkløsning på flater som skal males
  2. i sjømannsspråk: binde fast, surre

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vikle tråden på snella;
    • vikle noe inn i, ut av et papir;
    • vikle en spole;
    • tømmen viklet seg sammen
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • vikle seg inn i selvmotsigelser

surr 2

adverb

Opphav

av surre (1

Faste uttrykk

  • gå surr i
    miste oversikten over;
    bli forvirret;
    jamfør gå i surr
    • det var lett å gå surr i alle avtalene

Nynorskordboka 29 oppslagsord

surre 1

surra

verb

Opphav

lydord; samanheng med svirre

Tyding og bruk

  1. gje ein susande og dirrande lyd;
    dure veikt;
    Døme
    • flugene surra i glaskarmen;
    • det surra av alle slags tungemål
  2. steikje ved svak varme
    Døme
    • surre aure i rømme
  3. svive rundt;
    Døme
    • rokkehjulet surra og gjekk;
    • tankar som surra i hovudet
  4. rote, tulle
    Døme
    • du berre surrar;
    • surre rundt med kompisane

surre 2

surra

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. binde fast med tau eller liknande;
    Døme
    • surre fast noko;
    • dekkslasta måtte surrast;
    • surre eit handklede rundt kroppen
  2. binde saman
    Døme
    • pakka var dårleg surra

surring 1

substantiv hokjønn

Opphav

av surre (1

Tyding og bruk

  1. susande lyd
    Døme
    • surring frå innsekt
  2. det å steikje ved svak varme
    Døme
    • surring av sopp
  3. Døme
    • etter mange år med surring kom prosjektet i hamn

surrete

adjektiv

Opphav

av surre (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli surrete i hovudet av den lange bilturen
  2. Døme
    • eit surrete opplegg

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. vinde, vikle, sveipe
    Døme
    • tulle tråden på snella;
    • han tulla kring ungen;
    • dei tulla papir om varene
  2. balle, pakke;
    fløkje
    Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman
  3. handle dumt eller planlaust;
    virre, rote, vase, surre
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit, da!
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  4. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst
  5. ikkje meine alvor;
    tøyse, fjase, skjemte
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  6. vere uklar i hovudet;
    røre, fantasere
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  7. kvervle;
    svinge seg rundt (i dans til dømes)
  8. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  9. karde
  10. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  11. syngje utan tekst;
    nynne, lulle, tralle

Faste uttrykk

  • tulle bort
    • kaste eller sløse bort
      • tulle bort tida
    • rote eller somle bort
      • tulle bort nøklane
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
  • tulle seg inn
    • setje seg fast
      • tauet tulla seg inn i propellen
    • pakke seg inn
      • tulle seg inn i eit pledd

seising

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

line eller tau til å surre noko fast med;

seise 2

seisa

verb

Opphav

gjennom lågtysk og nederlandsk; av engelsk seize ‘gripe’

Tyding og bruk

  1. stryke ei lim- eller lakkløysning på flater som skal målast
  2. i sjømannsspråk: surre saman, binde

spinne

spinna

verb

Opphav

norrønt spinna

Tyding og bruk

  1. lage tråd ved å tvinne saman fibrar (av ull, bomull, lin eller liknande)
    Døme
    • spinne garn på handtein
  2. om kongro og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
    Døme
    • kongroer hadde spunne tette nett i trea
  3. i overført tyding: dikte opp, finne på;
    jamfør oppspinn
    Døme
    • spinne i hop ei forteljing
  4. i overført tyding: føre vidare;
    utvikle
    Døme
    • spinne vidare på ein idé
  5. gå rundt (utan å få feste);
    kome i spinn
    Døme
    • bilhjula spinn i søla;
    • flyet spann fleire gonger før det gjekk i sjøen
  6. dure veikt;
    Døme
    • motoren spann jamt og fint

Faste uttrykk

  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
  • spinne silke på noko
    få (økonomisk) føremon av noko
    • spinne silke på eit populistisk standpunkt

vikle 1

vikla

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

    • vikle tråden på snella;
    • vikle noko inn i, ut av eit papir;
    • vikle ein spole;
    • taumen vikla seg i hop
  1. i overført tyding:
    • vikle seg inn i sjølvmotseiingar

surr 2

adverb

Opphav

av surre (1

Faste uttrykk

  • gå surr i
    miste oversynet over;
    bli forvirra;
    jamfør gå i surr
    • det er lett å gå surr i argumenta