Bokmålsordboka
tulling 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tulling | tullingen | tullinger | tullingene |
| hunkjønn | ei/en tulling | tullinga | ||
Betydning og bruk
- det å tulle (sammen)
- det å gjøre eller si dumheter
Eksempel
- hold opp med den tullinga!
- det å spøke eller erte