Bokmålsordboka
surring 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en surring | surringen | surringer | surringene |
| hunkjønn | ei/en surring | surringa | ||
Opphav
av surre (1Betydning og bruk
- susende lyd
Eksempel
- surring av innsekter
- det å steke med svak varme
Eksempel
- surring av løk