Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
897 treff

Bokmålsordboka 457 oppslagsord

substantiv

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Betydning og bruk

(ord i en) ordklasse som kan stå sammen med (bestemt og ubestemt) artikkel, og som ikke kan gradbøyes, navnord
Eksempel
  • ord som ‘Per’, ‘stein’, ‘gull’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ er substantiv
Artikkelside

gjenværende

adjektiv

Betydning og bruk

som er igjen
Eksempel
  • de gjenværende billettene legges nå ut for salg på mandag
  • brukt som substantiv
    • de gjenværende holdt festen gående hele natten
Artikkelside

gjenlevende

adjektiv

Betydning og bruk

som fremdeles lever (etter en annen eller andre er død)
Eksempel
  • gjenlevende ektefelle;
  • det er bare to gjenlevende barn i søskenflokken
  • brukt som substantiv
    • de gjenlevende etter katastrofen
Artikkelside

døv

adjektiv

Opphav

norrønt daufr; beslektet med doven

Betydning og bruk

  1. som mangler hørsel
    Eksempel
    • være døv fra fødselen av
    • brukt som substantiv:
      • blinde og døve
  2. i overført betydning: som ikke tar hensyn til kritikk eller motforestillinger
    Eksempel
    • være fullstendig døv for motargumenter;
    • ledelsen er døv for kritikk

Faste uttrykk

  • snakke/tale for døve ører
    ikke få gjennomslag for ideene sine
    • de har gode poenger, men snakker for døve ører;
    • hele karrieren har hun snakket for døve ører
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre etter
    • typisk deg å vende det døvet øret til;
    • vi kan ikke lenger snu det døve øret til
Artikkelside

dobbelt bestemmelse

Betydning og bruk

substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form;
Eksempel
  • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
Artikkelside

for sørgående

Betydning og bruk

som substantiv: på vei sørover;
Artikkelside

svake substantiv

Betydning og bruk

substantiv som ender på trykksvak vokal;
Sjå: svak
Artikkelside

sterke substantiv

Betydning og bruk

substantiv som ender på konsonant eller trykksterk vokal;
Sjå: sterk
Artikkelside

død 2, daud

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Betydning og bruk

  1. ikke i live lenger
    Eksempel
    • han har vært død lenge;
    • død eller levende;
    • bli erklært død;
    • en død fisk;
    • døde fluer i vinduskarmen;
    • døde planter
    • brukt som substantiv:
      • de levende og de døde;
      • fem døde og åtte sårede
  2. som framstår livløs
    Eksempel
    • bleke og døde øyne;
    • sette opp et dødt uttrykk
  3. som er fattig på folk og begivenheter;
    Eksempel
    • det var dødt i huset;
    • denne byen er død
  4. som ikke er i bruk lenger;
    Eksempel
    • latin er et dødt språk;
    • denne tradisjonen har vært død lenge
  5. som ikke er relevant eller aktuell lenger
    Eksempel
    • rocken er ikke død;
    • saken er helt død
  6. som ikke virker eller lar seg gjøre lenger;
    Eksempel
    • motoren er død;
    • telefonen min er helt død
  7. som framstår eller føles uvirksomt;
    Eksempel
    • være død i kroppen;
    • kjenne seg død i beina
  8. i ro;
    Eksempel
    • sjøen lå død og stille;
    • det er dødt i været;
    • ballen lå død;
    • et dødt publikum
  9. som ikke er gyldig;
    som ikke teller
    Eksempel
    • et dødt kast;
    • et dødt hopp

Faste uttrykk

  • død og begravet
    • avgått ved døden og lagt i jorda
      • forfatteren er død og begravet for lenge siden
    • oppgjort og glemt
      • forslaget er erklært for dødt og begravet
  • død som ei sild
    helt livløs;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • dødt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var dødt løp mellom kandidatene
  • dødt prosjekt
    noe som er nytteløst;
    fånytte
    • å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt
Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han er svak etter operasjonen;
    • ha svake nerver, svake hjerte;
    • en svak hukommelse;
    • brua ble for svak;
    • et svakt punkt;
    • ha sine svake sider – sine feil og mangler
  2. lite fast, unnfallende
    Eksempel
    • en svak ledelse;
    • være svak i troen
    • vanskelig kunne stå imot
      • være svak for alkohol, smiger
  3. lite dyktig, dårlig
    Eksempel
    • stå svakt i matematikk;
    • en av forfatterens svakeste bøker;
    • en svak prestasjon
  4. som har liten kraft, slapp
    Eksempel
    • svak motstand;
    • en svak protest
    • med liten styrke
      • svak medisin, vin;
      • kjenne en svak lukt;
      • høre en svak lyd;
      • rommet var svakt opplyst
    • i liten grad
      • terrenget helte svakt
  5. i språkvitenskap:

Faste uttrykk

  • svake substantiv
    substantiv som ender på trykksvak vokal;
    til forskjell fra sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
Artikkelside

Nynorskordboka 440 oppslagsord

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

(ord frå ei) ordklasse som kan stå saman med (bunden eller ubunden) artikkel, og som ikkje kan gradbøyast;
Døme
  • ord som «hest», «stein», «kjærleik», «skriking» og «Kari» er substantiv
Artikkelside

gjenlevande

adjektiv

Tyding og bruk

som framleis lever;
Døme
  • gjenlevande partner;
  • den einaste gjenlevande av syskena
  • brukt som substantiv
    • dei gjenlevande etter katastrofen
Artikkelside

dauv, døv

adjektiv

Opphav

norrønt daufr; samanheng med doven

Tyding og bruk

  1. som manglar høyrselssansen
    Døme
    • vere dauv på eine øyret
    • brukt som substantiv:
      • ei foreining for dauve og høyrselshemma
  2. i overført tyding: som ikkje tek omsyn til oppmodingar
    Døme
    • vere dauv for alle bøner;
    • leiinga er dauv for kritikk
  3. doven (2), lite salt;
    Døme
    • dauv smak
  4. tung (i kroppen);
    i ulag
  5. om lyd: hol, dump (3

Faste uttrykk

  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho snakka for dauve øyre
  • vende det dauve øyret til
    ikkje vilje høyre etter
    • typisk leiaren å vende det dauve øyret til;
    • vi kan ikkje snu det dauve øyret til meir
Artikkelside

har vore

Tyding og bruk

etterstilt substantiv eller namn: tidlegare;
som var; forkorta h.v.;
Sjå: vere
Døme
  • tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
Artikkelside

linne substantiv

Tyding og bruk

substantiv som endar på trykklett vokal;
til skilnad frå sterke substantiv;
Sjå: linn
Artikkelside

dobbel bestemming

Tyding og bruk

substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form;
Døme
  • ‘dette landet’ har dobbel bestemming
Artikkelside

sterke substantiv

Tyding og bruk

substantiv som endar på konsonant eller trykksterk vokal;
Sjå: sterk
Artikkelside

-else

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalengelsk; samanheng med -sel (1 og -sle

Tyding og bruk

suffiks i einskilde substantiv;
jamfør -ing (1;
Artikkelside

daud, død 2

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger i live, avliden (1)
    Døme
    • ho er død no;
    • død eller levande;
    • bli erklært død;
    • ein daud fisk;
    • daude fluger i vinduskarmen;
    • daude planter
    • brukt som substantiv:
      • følgje den døde til grava;
      • stå opp frå dei døde
  2. som framstår livlaus
    Døme
    • bleike og daude augo;
    • snakke med ei daud røyst
  3. som har lite ferdsel, liv eller verksemd;
    Døme
    • staden verkar daud;
    • her er det heilt daudt
  4. som ikkje blir brukt meir;
    Døme
    • latin er eit daudt språk;
    • denne tradisjonen har vore daud lenge
  5. som ikkje fungerer meir;
    Døme
    • motoren er daud;
    • telefonen min er heilt daud
  6. som ikkje er relevant eller aktuell lenger
    Døme
    • bluesen er ikkje daud;
    • saka er heilt daud
  7. som kjennest slapp;
    Døme
    • daud i kroppen;
    • ein daud fot
  8. i ro;
    Døme
    • sjøen låg daud og still;
    • det er daudt i vêret;
    • ballen låg daud;
    • eit daudt publikum
  9. som er ugyldig;
    som ikkje tel (med)
    Døme
    • eit daudt kast;
    • eit daudt hopp

Faste uttrykk

  • daud og gravlagd
    • avliden og lagd i jorda
      • keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
    • i overført tyding: avslutta og gløymd (2
      • stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
  • daud som ei sild
    heilt livlaus;
    steindaud
    • liggje daud som ei sild
  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • daudt prosjekt
    noko som er nyttelaust, fåfengd (2;
    fånytte
    • å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt
Artikkelside

offentleg

adjektiv

Opphav

frå eldre tysk , av offen ‘open’

Tyding og bruk

  1. som alle har tilgjenge til;
    som går føre seg for opne dører
    Døme
    • eit offentleg føredrag;
    • lova om offentleg dokumentinnsyn;
    • det er for få offentlege toalett i byen;
    • vi treng fleire friområde til offentleg bruk
  2. som gjeld alle;
    Døme
    • eit offentleg spørsmål
  3. som er alminneleg kjend;
    som er kunngjord
    Døme
    • trulovinga er ikkje offentleg enno
  4. som gjeld stat og kommune;
    som har med heile samfunnet å gjere
    Døme
    • ein offentleg bygning;
    • det er offentleg eigedom;
    • dei offentlege utgiftene er for høge
    • brukt som substantiv:
      • vere tilsett i det offentlege

Faste uttrykk

  • offentleg hemmelegheit
    noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent
    • skandalen er ei offentleg hemmelegheit
Artikkelside
Side 1 av 46