Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1051 treff

Bokmålsordboka 487 oppslagsord

substantiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Betydning og bruk

ord som refererer til skapninger, steder, gjenstander, handlinger, tilstander eller abstrakte fenomener, og som i norsk kan bøyes i bestemt og ubestemt form, entall og flertall;
Eksempel
  • ord som ‘menneske’, ‘stein’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ og ‘Per’ er substantiver
Artikkelside

vår 2

determinativ possessiv

Opphav

norrønt várr

Betydning og bruk

form av vi (2 som uttrykker possessiv (1
Eksempel
  • hunden vår;
  • bilen vår;
  • språket vårt;
  • i våre dager;
  • det er vårt ansvar;
  • er det vår drosje eller er den deres?
  • dette hører ikke hjemme i vårt land;
  • framtiden er vår;
  • vi har hvert vårt rom
  • brukt som substantiv:
    • vi skal gjøre vårt for å få det til;
    • vi gikk hver til vårt
Artikkelside

viktig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som vektig

Betydning og bruk

  1. som har mye å si;
    Eksempel
    • krigen er en viktig del av historien;
    • det er ikke så viktig for oss;
    • ha en viktig oppgave;
    • jeg har viktigere ting å tenke på;
    • hvorfor er fotball så viktig for deg?
    • nå er det viktig at vi beholder roen
    • brukt som substantiv:
      • det viktigste er at vi er sammen;
      • du overser det viktige i saken
Artikkelside

ven

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, opprinnelig ‘som gir (god) von om’

Betydning og bruk

med fagert utseende;
Eksempel
  • en ven jente;
  • den veneste møy og den gildeste kar
  • brukt som substantiv i utrop:
    • men kjære vene, jeg mente det ikke!
Artikkelside

-sofi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk sophia ‘visdom’; jamfør -sof

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne substantiv som betegner åndsretning, lære eller lignende;
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Betydning og bruk

  1. med farge som ligner sot eller kull
    Eksempel
    • svarte sko;
    • en svart hest;
    • svarte høstnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødt mørk hudfarge;
    jamfør brun (2) og hvit (2)
    Eksempel
    • en svart mann fra sørstatene;
    • den svarte befolkningen i USA
    • brukt som substantiv:
      • de svarte og hvite i Sør-Afrika
  3. mørk, øde
    Eksempel
    • midt i svarte skogen
  4. møkkete, skitten
    Eksempel
    • være svart på fingrene
  5. Eksempel
    • svart av folk
  6. Eksempel
    • sauene gnagde svart omkring seg
  7. som er uten fangst
    Eksempel
    • trekke svarte garn
  8. mislykket, dyster, mørk
    Eksempel
    • en svart dag for norsk fotball;
    • alt var svart og håpløst;
    • virkeligheten er enda svartere;
    • den svarteste fortvilelse;
    • plutselig ble alt svart for meg
    • brukt som adverb:
      • se svart på framtiden
  9. brukt om penger: som er unndratt skatt;
    som foregår uoffisielt og ulovlig;
    motsatt hvit (4)
    Eksempel
    • svarte penger;
    • landet har en stor svart økonomi;
    • en av fire har kjøpt svart arbeid
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart;
      • de kjøpte tjenesten svart
  10. brukt i ed
    Eksempel
    • for svarte svingende!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte penger
    • bli dømt for å arbeide svart;
    • en useriøs aktør som jobber svart
  • på svarte livet
    alt en orker
    • henge i på svarte livet;
    • springe på svarte livet
  • svart hav
    hav uten fisk
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
    • svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
  • svart humor
    pessimistisk, grotesk humor
  • svart kaffe
    kaffe uten fløte eller melk
  • svart løgn
    sjofel løgn
  • svart magi
    trolldom som er ment å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte penger
    penger som unndras beskatning
Artikkelside

tja

interjeksjon

Betydning og bruk

uttrykk for tvil eller ettertenksomhet;
Eksempel
  • tja, jeg vet sannelig ikke
  • brukt som substantiv:
    • bare få et tja til svar
Artikkelside

synshemmet, synshemma

adjektiv

Betydning og bruk

som har nedsatt syn
  • brukt som substantiv:
    • tilrettelegging for synshemmede
Artikkelside

menig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mene ‘allmenn, sams’

Betydning og bruk

  1. som ikke hører til leder- eller toppsjiktet;
    alminnelig;
    jamfør menigmann
    Eksempel
    • den menige mann;
    • menige partimedlemmer
  2. i militæret: som ikke har befalsgrad
    Eksempel
    • en menig soldat
    • brukt som substantiv:
      • korporaler og menige

Faste uttrykk

  • ledende menig
    grad (1, 2) i Forsvaret som blir gitt til vernepliktige som tar på seg ekstra ansvar, for eksempel som lagfører
Artikkelside

funksjonsfrisk

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • han satt tre år i rullestol før han ble funksjonsfrisk
  • brukt som substantiv:
    • i konkurransen deltar både funksjonshemmede og funksjonsfriske
Artikkelside

Nynorskordboka 564 oppslagsord

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

ord som refererer til skapningar, stader, ting, handlingar, tilstandar og abstrakte fenomen, og som i norsk kan bøyast i ubunden og bunden form, eintal og fleirtal;
Døme
  • ord som ‘hest’, ‘stein’, ‘kjærleik’, ‘skriking’ og ‘Kari’ er substantiv
Artikkelside

vår 2

determinativ possessiv

Opphav

norrønt várr

Tyding og bruk

form av vi (2 som uttrykkjer possessiv (1
Døme
  • hunden vår;
  • kua vår;
  • språket vårt;
  • det er vår hage;
  • i våre dagar;
  • slikt gjer vi ikkje i vårt hus;
  • framtida er vår;
  • vi har kvar vår bil;
  • er det vår tur no?
  • brukt som substantiv:
    • vi har no hatt vårt å stri med;
    • vi gjekk kvar til vårt
Artikkelside

viktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som vektig

Tyding og bruk

  1. som har mykje å seie;
    Døme
    • det er ikkje så viktig for meg;
    • alt er ikkje like viktig;
    • her kjem ei viktig melding til alle reisande;
    • få ei viktig oppgåve;
    • nett no har eg viktigare ting å gjere;
    • kvifor er musikk så viktig for deg?
    • stille eit viktig spørsmål
    • brukt som substantiv:
      • det viktigaste er at vi held saman;
      • skilje viktig frå uviktig
Artikkelside

ven 2

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, opphavleg ‘som gjev (god) von’

Tyding og bruk

med fager utsjånad;
vakker (1), fager, fin, pen
Døme
  • ei ven jente;
  • vene blomar;
  • den venaste møy og gildaste kar
  • brukt som substantiv i utrop:
    • å, kjære vene, skal du det?
Artikkelside

utslått 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er slått ut med kraft;
  3. utbreidd, utstrekt;
  4. som har tapt;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • eit utslått lag;
      • utslåtte sprintarar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • laget er utslått frå konkurransen;
      • dei norske deltakarane er utslått
  5. utmødd;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein utslått deltakar sjangla over målstreken;
      • utslåtte turgåarar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • turgåaren er utslått;
      • dei var heilt utslått etter pårøyninga
Artikkelside

kannevis

adverb

Opphav

jamfør -vis

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rekne kannevis
  2. brukt som substantiv: store mengder
    Døme
    • kjøpe kannevis med sprit;
    • drikke kannevis av kaffi;
    • selje i kannevis
Artikkelside

-sofi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk sophia ‘visdom’ av sophos; jamfør -sof

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv som står for lære, åndsretning eller liknande;
Artikkelside

fordøme, fordømme

fordøma, fordømma

verb

Opphav

norrønt fordǿma; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. i religiøst mål: døme til evig straff
    • brukt som substantiv:
      • dei fordømde
  2. halde for mindreverdig;
    ta avstand frå;
    kritisere, klandre
    Døme
    • fordøme all vald

Faste uttrykk

Artikkelside

-ning 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -ning(r), opphavleg av -ing i grunnord der stamma endar på -n, til dømes likning, mørkning

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv av verb;
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside