Nynorskordboka
fjern
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| fjern | fjernt | fjerne | fjerne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| fjernare | fjernast | fjernaste |
Opphav
gjennom eldre dansk fjær, frå lågtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)Tyding og bruk
- som ligg langt unna
Døme
- fjerne himmelstrok;
- fjerne slektningar;
- dette verkar fjernt for meg;
- det har eg ikkje den fjernaste idé om
- brukt som substantiv
- frå fjern og nær;
- sjå noko i det fjerne
- langt unna i tid
Døme
- i ei fjern fortid
Døme
- du verkar så fjern;
- vere fjern i blikket