Bokmålsordboka
lærd
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| lærd | lærd | lærde | lærde |
Opphav
norrønt lærðrBetydning og bruk
- som har store teoretiske kunnskaper;kunnskapsrik
Eksempel
- munkene var lærde menn;
- boka kan leses av både lek og lærd
- som etterledd i ord som
- boklærd
- sprenglærd
- brukt som substantiv
- det var enighet blant de lærde
- som vitner om eller er preget av boklig lærdom
Eksempel
- en lærd avhandling;
- lærd stil
Faste uttrykk
- de lærde stridesde sakkyndige er uenige