Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

snill

adjektiv

Opphav

norrønt snjallr ‘rask, dyktig, klok, god’

Betydning og bruk

føyelig, lydig
Eksempel
- være snill og medgjørlig;
- vær nå snill gutt!
- en snill hest
god, kjærlig
Eksempel
- en snill og omsorgsfull far
- gavmild
  få noe av en snill onkel
- vennlig, forekommende
  snille og hjelpsomme naboer;
  det var snilt gjort;
  skjenk i kaffe, er du snill;
  vil du være så snill å gjøre meg en tjeneste?
- i utrop:
  men snille deg, det kan da ikke du noe for!

Artikkelside

riktig

adjektiv

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘som følger en rett linje’

Betydning og bruk

rett (3, 2), korrekt (2)
Eksempel
- rett og riktig;
- finne det riktige svaret;
- alt gikk riktig for seg;
- regnskapet var riktig;
- framgangsmåten var den eneste riktige;
- gå riktig vei;
- svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
helt ut;
ordentlig
Eksempel
- det ble ikke riktig jul i år;
- et riktig uvær
- brukt som adverb:
  riktig pent;
  riktig gode venner;
  en riktig snill gutt;
  det var riktig livlig
brukt som adverb: akkurat, nettopp
Eksempel
- han er ikke riktig klok;
- det var riktig noe for deg
brukt som sisteledd i sammensetninger: som samsvarer med eller passer til det førsteleddet nevner
- - moteriktig
  - tidsriktig

Artikkelside

love 3

verb

Opphav

norrønt lofa; beslektet med lov (

Betydning og bruk

si seg villig til noe;
gi løfte om
Eksempel
- love noen noe;
- jeg kan ikke love mirakler;
- lov meg at du ikke blir sen!
- love å gjøre noe;
- love å holde tett;
- love å være snill;
- love for mye;
- holde det en lover
se ut til å bli, gi varsel, håp om;
jamfør lovende
Eksempel
- dette lover godt
forsikre, garantere
Eksempel
- jeg lover at dette skal bli siste gangen;
- det skal jeg love deg!
- jeg skal love for at ...;
- han lovet på at han skulle sette ting på plass

Faste uttrykk

det lovede land
det landet som Gud lovet israelittene
love seg bort
- binde seg til tjeneste eller lignende
- forlove seg
love ut
gi løfte om;
utlove
love ut en dusør på 5000 kr

Artikkelside

nevning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å nevne
Eksempel
- ingen nevning av navn er du snill!
- - oppnevning
  - utnevning
navn på en ting eller et begrep;
benevnelse, betegnelse

Artikkelside

lydig

adjektiv

Opphav

av lyde (

Betydning og bruk

villig til å lyde (;

som følger påbud;

som retter seg etter autoriteter;

føyelig, lojal (2)

Eksempel

være lydig mot foreldrene;
lydige barn;
han er stort sett snill og lydig

brukt som adverb:
- hunden fulgte lydig med

Artikkelside

være snill som dagen er lang

Betydning og bruk

være veldig snill;

Se: lang

Artikkelside

lang

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Betydning og bruk

som har en viss lengde;
som har forholdsvis stor lengde
Eksempel
- ha langt hår;
- et langt tau;
- ha lange bein;
- legge ut på en lengre reise;
- huset er 14 m langt;
- gå med lange skritt
om person: høy (2, 1)
Eksempel
- begge barna er lange og tynne;
- hun er lengre enn jeg
sid (1)
Eksempel
- ha lange bukser;
- hun går ofte i lang kjole
som varer så eller så lenge, eller som kjennes langvarig
Eksempel
- en lang stund;
- en fire timer lang operasjon

Faste uttrykk

bli lang i ansiktet
vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
bli lang i maska
vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret eller lignende
dagen lang
hele dagen
hun jobbet dagen lang for å bli ferdig til fristen
falle så lang en er
falle med kroppen rett ut
han falt så lang han var
få lang nese
bli narret
ha lang lunte
- være rolig og tålmodig
- være sen i oppfattelsen
ha lange fingrer
være tyvaktig
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i lengste laget
litt for lang(t)
filmen var i lengste laget
over lang/langs
- på langs
- litt etter litt
være snill som dagen er lang
være veldig snill

Artikkelside

smake

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

ha den eller den smak
Eksempel
- suppa smakte vondt;
- røye smaker omtrent som ørret;
- smake av – minne om
bli, være godt
Eksempel
- nå smakte det virkelig med kaffe;
- etter denne sjauen skal det smake med ferie
prøve smaken på
Eksempel
- han smakte på ølet;
- vil du smake et stykke?
- smake seg fram;
- smake til sausen
- spise eller drikke, nyte
  ikke smake alkohol
- få føle, kjenne
  er du ikke snill, skal du få smake riset;
  den som vil være med på leken, får smake steken – se stek (2

Faste uttrykk

koste mer enn det smaker
kreve mer enn verdien
smake på
tenke over, overveie (ordene)

Artikkelside

makeløs, makelaus

adjektiv

Opphav

av make (

Betydning og bruk

som ikke har sin make;

enestående, uvanlig

Eksempel

en makeløs tale;
en makeløs frekkhet;
makeløst hell

brukt som adverb:
- makeløst snill

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre ( og best (

Betydning og bruk

av høy kvalitet;
bra, fin, utmerket;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
- en god kniv;
- et godt fotografi;
- gode veier;
- se en god film;
- få godt vær;
- gjøre en god handel;
- ha god helse;
- et godt spørsmål;
- ha gode intensjoner;
- det var gode tider;
- få gode nyheter;
- et godt tegn;
- i gode, gamle dager
- brukt som adverb
  godt gjort!
  gjøre så godt en kan;
  komme godt overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
- en god lærer;
- en god snekker;
- være god i tysk og matematikk;
- hun var god på ski;
- han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Eksempel
- hun er fortsatt ikke god i magen;
- bli god i ryggen igjen
som gir velvære;
som en nyter;
velsmakende, velluktende;
behagelig
Eksempel
- spise god mat;
- drikke godt øl;
- sitte i en god sofa
- brukt som adverb
  maten smaker godt;
  sitter du godt?
  ha det godt;
  leve godt
stor, romslig;
rikelig;
drøy (4)
Eksempel
- ha god plass;
- ha god råd;
- ha god tid;
- holde god fart;
- ha god hjelp av noen;
- hytta ligger en god mil fra veien
brukt som adverb: i høy grad
Eksempel
- da han hørte det, ble han godt forbannet
enkel, lett (2), grei (1)
Eksempel
- det er ikke så godt å vite;
- han er ikke så god å tukte
fullverdig, fullgod;
berettiget
Eksempel
- ha godt håp om noe;
- ha gode grunner for noe;
- være i sin gode rett
gjev, respektabel
Eksempel
- være av god familie;
- gode borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper;
som vil eller gjør det rette;
rettferdig, edel;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
- et godt menneske;
- være god mot noen;
- være snill og god;
- hun har mange gode sider;
- gode gjerninger;
- ha et godt hjerte
- brukt som adverb
  tro for godt om noen
- brukt som substantiv
  gjøre det gode;
  vite forskjellen på godt og ondt
brukt i utrop
Eksempel
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (3, 6);
gjerne (3)
Eksempel
- det vet du godt;
- det kan godt hende;
- du kan godt være med;
- det går godt an
brukt i hilsen eller ønske;
jamfør god dag, god kveld, god morgen og god natt
Eksempel
- godt nyttår!
- god jul!

Faste uttrykk

en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM;
hun gjorde det godt til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  han kunne hatt godt av å slappe litt av
- være til pass for
  de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe;
ha noe å si
hva sier han til godt?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
- brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
  vær så god å gå til bords;
  jeg har en gave til deg. Vær så god
- brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
  vi måtte vær så god gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

snill

adjektiv

Opphav

norrønt snjallr ‘dugande, god, klok’; jamfør norrønt snild ‘dugleik’

Tyding og bruk

skikkeleg i åtferd, god å omgåast med;
lydig
Døme
- vere snill og medgjerleg;
- ver snill no, gut!
- ein snill hund
god, kjærleg
Døme
- ei snill og omsorgsfull mor
- gjevmild
  få noko av ein snill onkel
- hjelpsam, venleg
  snille grannar;
  slå på lyset, er du snill;
  vil du vere så snill å gjere meg ei teneste
- i utrop:
  snille deg, det treng du ikkje gjere!
fin;
tekkjeleg
Døme
- snille klede;
- snilt vêr

Artikkelside

love 3

lova

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lofa; samanheng med lov (

Tyding og bruk

gje lovnad om;
seie seg villig til
Døme
- love nokon noko;
- love å gjere noko;
- love å vere snill;
- love hjelp;
- love for mykje;
- halde det ein lovar
sjå ut til å bli, gje varsel eller håp om;
jamfør lovande
Døme
- dette lovar godt
forsikre, garantere
Døme
- eg lovar at dette skal bli siste gongen;
- han lova for at sanninga skulle kome fram

Faste uttrykk

det lova landet
det landet som var lova israelittane, lykkeleg endetilstand
love seg bort
- binde seg til teneste eller liknande
- trulove seg (til nokon)
love ut
gje ein (offentleg) lovnad om

Artikkelside

gild

adjektiv

Opphav

norrønt gildr ‘fullgod, som det må betalast for’; samanheng med gjalda ‘betale’

Tyding og bruk

gjeldande, gyldig
Døme
- gild mynt;
- gild vekt
- - allgild
  - rettsgild
  - ugild
stor, monaleg, dugeleg;
framifrå, solid, grepa;
drusteleg, staseleg, fin
Døme
- gild hest;
- gild gard;
- gild kar;
- gild jente;
- gilde klede;
- gilde fargar
godlynt, snill, hyggjeleg
Døme
- vere gild med nokon;
- vere gild mot nokon;
- ver gild og ikkje sei det!
hugnadsam, triveleg
Døme
- gild fest;
- gild kveld
- brukt som adverb
  ha det gildt
glad (2, fjåg;
byrg, stolt
Døme
- bli gild av noko;
- vere gild av nokon

Artikkelside

lang 2

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Tyding og bruk

som har ei viss lengd;
som har etter måten stor lengd
Døme
- ha langt hår;
- eit langt tau;
- leggje ut på ei lengre reise;
- huset er 14 m langt;
- gå med lange steg
om person: høg (1, 1)
Døme
- dei er begge lange og tynne;
- han er lengre enn eg
sid (1)
Døme
- dei har lange bukser;
- ho var kledd i ein lang, blå kjole
som varer så eller så lenge, eller som kjennest langvarig
Døme
- ei lang stund;
- ein fire timar lang operasjon

Faste uttrykk

bli lang i andletet
få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
bli lang i maska
vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
dagen lang
heile dagen
ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
falle så lang ein er
falle med kroppen rett ut
han fall så lang han var
få lang nase
bli narra
ha lang lunte
- vere roleg og tolmodig
- vere sein til å oppfatte noko
ha lange fingrar
vere tjuvaktig
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i lengste laget
litt for lang(t)
filmen var i lengste laget
over lang/langs
- på langs
- litt etter litt
vere snill som dagen er lang
vere veldig snill

Artikkelside

vere snill som dagen er lang

Tyding og bruk

vere veldig snill;

Sjå: lang

Artikkelside

makelaus

adjektiv

Opphav

av make (

Tyding og bruk

som det ikkje er make til;

uvanleg, eineståande, framifrå

Døme

ei makelaus tale;
han er reint makelaus til å spele

brukt som adverb:
- makelaust snill

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre ( og best (

Tyding og bruk

av høg kvalitet;
bra, fin, framifrå;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
- eit godt hus;
- gode vegar;
- lese gode bøker;
- ynskje seg godt vêr;
- ha god helse;
- få ein god idé;
- ha godt samvit;
- med godt humør;
- gjere ein god handel;
- det var eit godt hopp;
- ein god prestasjon;
- det er gode tider for bransjen;
- i gode, gamle dagar;
- kva er det godt for?
- den er god!
- brukt som adverb
  gjere så godt ein kan;
  kome godt overeins;
  det er godt gjort å …;
  syngje godt;
  snakke godt for seg;
  kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
- ein god pianist;
- ein god lærar;
- vere god i fransk;
- ho var god på skeiser;
- han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Døme
- eg er ikkje god i magen;
- bli god att i foten
som gjev velvære;
som ein nyt;
velsmakande, velluktande;
behageleg
Døme
- ete god mat;
- drikke god vin;
- sitje i ein god stol;
- det er godt og varmt inne
- brukt som adverb
  det luktar godt;
  sitje godt;
  ha det godt;
  dei levde godt;
  det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg;
rikeleg;
dryg (4)
Døme
- ha god plass;
- ha god tid;
- ha god råd;
- ein god slump pengar;
- det var godt om plass på stranda;
- få god hjelp av nokon;
- ei god mil opp i dalen
brukt som adverb: i høg grad
Døme
- bli godt sliten
enkel, lett (2), grei (3)
Døme
- det er ikkje så godt å vite;
- han er ikkje god å tukte
fullgild, fullverdig, velgrunna
Døme
- vere i sin gode rett;
- ha gode grunnar for noko;
- ha god von
gjæv (2, respektabel (1)
Døme
- godt folk;
- alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar;
som vil eller gjer det rette;
rettferdig, edel;
snill, venleg, velgjerande
Døme
- eit godt menneske;
- Gud er god;
- vere snill og god;
- vere god mot nokon;
- gode gjerningar
- brukt som adverb
  tru godt om nokon
- brukt som substantiv
  gjere det gode;
  ta nokon med det gode;
  striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (2, 8), gjerne (2, 3)
Døme
- det går godt an;
- det kan godt hende;
- det veit du godt;
- du kan godt få bli med;
- ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing eller ynske;
jamfør god dag, god kveld, god morgon og god natt
Døme
- god jul!
- god sommar!

Faste uttrykk

ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  ho vil ha godt av å kome seg litt bort
- vere til pass for
  dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
- brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
  ver så god og et;
  eg har ei gåve til deg. Ver så god
- brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
  vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

liksom 2

adverb

Tyding og bruk

på ein måte, nesten, tilsynelatande

Døme

han skulle liksom vere snill;
det kom liksom eit raudskjær på himmelen før smellet

Faste uttrykk

du liksom
brukt for å uttrykkje at ein trur at noko er usant eller lite sannsynleg
vinne cupfinalen, du liksom; det trur eg aldri vil skje!
på liksom
for syns skuld, som leik, på læst
dei gjorde det berre på liksom

Artikkelside

medfølande

adjektiv

Tyding og bruk

som føler med ein annan

Døme

ho var snill og medfølande;
eit medfølande blikk

brukt som adverb:
- sjå medfølande på nokon

Artikkelside

medgjerleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er lett å ha med å gjere;

føyeleg

Døme

snill og medgjerleg

Artikkelside

Side 1 av 6

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

snill

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

riktig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

love 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

nevning

Betydning og bruk

Eksempel

lydig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

være snill som dagen er lang

Betydning og bruk

lang

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

smake

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

makeløs, makelaus

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

god

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 52 oppslagsord

snill

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

love 3III

lova

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

love 3

love 3

lang 2

liksom 2