Bokmålsordboka
dumsnill
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| dumsnill | dumsnillt | dumsnille | dumsnille |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| dumsnillere | dumsnillest | dumsnilleste |
Betydning og bruk
en uklokt snill person;
Eksempel
- en dumsnill fjott