Nynorskordboka
omfram 1
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| omfram | omframomframt | omframme | omframme |
Opphav
norrønt um fram ‘fram, framom, meir’Tyding og bruk
betre enn andre;
framifrå, utifrå
Døme
- ein omfram kar
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| omfram | omframomframt | omframme | omframme |