Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

smaker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som smaker på noe

Eksempel

Vinmonopolets smakere

Artikkelside

smake

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

ha en bestemt smak (1)
Eksempel
- suppa smakte vondt;
- røye smaker omtrent som ørret
bli eller være godt
Eksempel
- nå smakte det virkelig med kaffe;
- nå skal det virkelig smake med ferie
prøve smaken på noe;
drikke eller spise en liten porsjon
Eksempel
- han smakte på ølet;
- vil du smake et stykke?
- smake seg fram til den beste iskremen
nyte (3)
Eksempel
- ikke smake alkohol
få føle;
kjenne
Eksempel
- hun fikk smake både seier og nederlag
tenke over;
prøve ut;
vurdere
Eksempel
- han smaker på ordet

Faste uttrykk

koste mer enn det smaker
kreve større innsats enn det en får igjen
smake av
1. ha smak som ligner
  brusen smaker av søt karamell
2. minne om;
  ligne på
  det smakte av dobbeltmoral
smake av fugl
holde et høyt nivå;
love bra
en skåring det smaker fugl av
smake til
tilsette krydder eller lignende og smake underveis for å gi den ønskede smaken
smake til sausen

Artikkelside

smak

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

egenskap ved et stoff som gir et karakteristisk sanseinntrykk når noe, særlig mat eller drikke, kommer i berøring med sanseorganene i munnen
Eksempel
- vinen hadde en fyldig smak;
- krydder med bitter smak;
- det var vond smak på vannet
evne til å fornemme søtt, salt, surt, bittert og umami;
smakssans
Eksempel
- våre fem sanser er syn, hørsel, lukt, smak og følelse
liten bit;
smakebit
Eksempel
- få en smak av noe
tilbøyelighet til å foretrekke noe framfor noe annet;
stil
Eksempel
- et varemagasin med noe for enhver smak;
- musikk i tidens smak;
- det var smaken den gang
evne til å vurdere hva som er vakkert og smakfullt;
estetisk sans
Eksempel
- ha god smak

Faste uttrykk

falle i smak
vekke velvilje eller velvære
måltidet falt i smak;
jeg håper at gaven faller i smak
få smaken på
få lyst på mer av noe en har prøvd eller oppdaget
få smaken på eksotiske frukter;
de hadde fått smaken på suksess
smak og behag
personlig foretrukken kvalitet eller egenskap
smak og behag kan ikke diskuteres
vond/flau/dårlig smak i munnen
dårlig følelse;
skamfølelse
handelen gav ham en vond smak i munnen;
sitte igjen etter debatten med en flau smak i munnen;
jeg fikk en dårlig smak i munnen av seieren

Artikkelside

vidunderlig

adjektiv

Betydning og bruk

som minner om eller har preg av et vidunder (1);

som vekker sterke og gode følelser;

fantastisk, makeløs

Eksempel

ha en vidunderlig utsikt;
oppleve noe vidunderlig

brukt som adverb:
- en vidunderlig vakker morgen;
- bollene smaker vidunderlig

Artikkelside

vassen

adjektiv

Betydning og bruk

som inneholder mye vann
Eksempel
- plenen er helt vassen
som smaker mest vann;
bløt (2, 1)
Eksempel
- vassen smak;
- vasne bær
i overført betydning: uten kraft;
utvannet (2)
Eksempel
- et vassent standpunkt

Artikkelside

velsmakende

adjektiv

Betydning og bruk

som smaker godt

Eksempel

en velsmakende suppe

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre ( og best (

Betydning og bruk

av høy kvalitet;
bra, fin, utmerket;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
- en god kniv;
- et godt fotografi;
- gode veier;
- se en god film;
- få godt vær;
- gjøre en god handel;
- ha god helse;
- et godt spørsmål;
- ha gode intensjoner;
- det var gode tider;
- få gode nyheter;
- et godt tegn;
- i gode, gamle dager
- brukt som adverb;
  godt gjort!
  gjøre så godt en kan;
  komme godt overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
- en god lærer;
- en god snekker;
- være god i tysk og matematikk;
- hun var god på ski;
- han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Eksempel
- hun er fortsatt ikke god i magen;
- bli god i ryggen igjen
som gir velvære;
som en nyter;
velsmakende, velluktende;
behagelig
Eksempel
- spise god mat;
- drikke godt øl;
- sitte i en god sofa
- brukt som adverb:
  maten smaker godt;
  sitter du godt?
  ha det godt;
  leve godt
stor, romslig;
rikelig;
drøy (4)
Eksempel
- ha god plass;
- ha god råd;
- ha god tid;
- holde god fart;
- ha god hjelp av noen;
- hytta ligger en god mil fra veien
brukt som adverb: i høy grad
Eksempel
- da han hørte det, ble han godt forbannet
enkel, lett (2), grei (1)
Eksempel
- det er ikke så godt å vite;
- han er ikke så god å tukte
fullverdig, fullgod;
berettiget
Eksempel
- ha godt håp om noe;
- ha gode grunner for noe;
- være i sin gode rett
gjev, respektabel
Eksempel
- være av god familie;
- gode borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper;
som vil eller gjør det rette;
rettferdig, edel;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
- et godt menneske;
- være god mot noen;
- være snill og god;
- hun har mange gode sider;
- gode gjerninger;
- ha et godt hjerte
- brukt som adverb:
  tro for godt om noen
- brukt som substantiv:
  gjøre det gode;
  vite forskjellen på godt og ondt
brukt i utrop
Eksempel
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (3, 7);
gjerne (3)
Eksempel
- det vet du godt;
- det kan godt hende;
- du kan godt være med;
- det går godt an
brukt i hilsen eller ønske;
jamfør god dag, god kveld, god morgen og god natt
Eksempel
- godt nyttår!
- god jul!

Faste uttrykk

det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
gjerne (2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM;
hun gjorde det godt til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
1. ha nytte av
  han kunne hatt godt av å slappe litt av
2. være til pass for
  de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe;
ha noe å si
hva sier han til godt?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
1. brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
  vær så god å gå til bords;
  jeg har en gave til deg. Vær så god
2. brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
  vi måtte vær så god gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

stram

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

som er tøyd eller strammet ut;
fast, strak, utspent
Eksempel
- stram line
som slutter fast til
Eksempel
- beltet var for stramt;
- kjolen satt stramt over hoftene
rank, spenstig
Eksempel
- en stram fyr;
- gjøre stram honnør
som tar seg godt ut;
elegant, fjong
Eksempel
- han var virkelig stram i den nye dressen
spent, stiv
Eksempel
- et stramt drag om munnen;
- bli stram i maska
om mat: som smaker eller lukter skarpt og ramt;
sterk
Eksempel
- en stram lukt
som det finnes lite av eller er sterkt begrenset;
streng, hard, knapp
Eksempel
- et stramt budsjett;
- stramt arbeidsmarked;
- stramme tidsrammer

Faste uttrykk

på stram line
med begrenset spillerom;
situasjon der en må ta ulike hensyn
balansere på stram line;
han må manøvrere på stram line for å finne rollen som brobygger

Artikkelside

utmerket, utmerka

adjektiv

Betydning og bruk

som har merket seg ut (særlig positivt);

svært god

Eksempel

et utmerket resultat

brukt som adverb:
- maten smaker utmerket

Artikkelside

grisemat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mat til griser
Eksempel
- de lager grisemat av brød som ikke blir solgt i butikkene
mat som ikke smaker godt
Eksempel
- æsj, jeg vil ikke ha denne grisematen!
usunn mat;
søppelmat
Eksempel
- drømme om grisemat som wienerpølser og pommes frites
mat som er urenslig og vanskelig å spise
Eksempel
- taco er skikkelig grisemat

Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

smake

smaka

verb

kløyvd infinitiv: smaka

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

ha ein viss smak (1)
Døme
- det smaker søtt;
- mandarinar og appelsinar smaker om lag like eins
bli eller vere godt
Døme
- no smakte det verkeleg med kaffi;
- det smakte med ferie etter husbygginga
prøve smaken på noko;
drikke eller ete ein liten porsjon
Døme
- vil du smake ein bit?
- smake på ølet;
- smake seg fram til det beste brygget;
- smake suppa
nyte (3)
Døme
- ikkje smake alkohol
få kjenne;
merke
Døme
- dei fekk smake arbeidsløysa
tenkje over;
prøve ut;
vurdere
Døme
- ho smakte på ordet

Faste uttrykk

koste meir enn det smaker
krevje større innsats enn det ein får att
smake av
1. ha smak som liknar
  brusen smaker av drops
2. minne om;
  likne på
  åtaket smakte av hemn
smake av fugl
vere av høg kvalitet;
love bra
den nye boka smakar av fugl
smake til
tilsetje krydder eller liknande og smake undervegs for å gje den ynskte smaken
smake til sausen

Artikkelside

vineger

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

eddik av gjæra vin;

vineddik

Døme

sausen smaker for mykje vineger

Artikkelside

stram

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som er tøygd eller stramma ut;
fast, strak, utspend
Døme
- stram line
som sit tett og fast kring noko
Døme
- beltet var for stramt;
- buksa sat stramt kring hoftene og låra
rak, spenstig;
fast, korrekt, skikkeleg
Døme
- ein stram fyr;
- gjere stram honnør
som tar seg godt ut;
flott, elegant
Døme
- han er verkeleg stram i den nye dressen
spent, stiv;
streng
Døme
- eit stramt drag om munnen;
- bli stram i maska
om mat: som smaker eller luktar skarpt og ramt;
sterk
Døme
- ei stram lukt
som det finst lite av eller er sterkt avgrensa;
hard, knapp, streng
Døme
- eit stramt budsjett;
- det er ein stram arbeidsmarknad;
- stramme tidsrammer

Faste uttrykk

på stram line
med avgrensa spelerom;
situasjon der ein må ta ulike omsyn
den finske presidenten balanserte på stram line mellom aust og vest

Artikkelside

snacksy, snaksy

adjektiv

Uttale

snækˊsi

Opphav

av snacks

Tyding og bruk

som smaker godt
Døme
- snacksy mat
som ser elegant ut;
fiks, lekker
Døme
- snacksy design

Artikkelside

umami

substantiv hankjønn

Opphav

frå japansk ‘god smak’

Tyding og bruk

smak av protein som blir rekna som den femte av dei grunnleggjande smakane (ved sida av surt, søtt, salt og bittert)

Døme

maten smaker umami

Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
motsett sur (1)
Døme
- søte kaker;
- safta var litt for søt;
- han kjøpte den søte sjokoladen;
- den søte lukta av jordbær;
- brødet er søtare enn eg er van med
- brukt som adverb:
  kakene smaker søtt;
  det angar søtt av blomstrar
brukt som substantiv: mat med søt smak
Døme
- noko søtt til kaffien;
- han er glad i det søte
som ikkje er sur (2) eller salt (2;
frisk (2, 1), fersk (2)
Døme
- søt mjølk;
- søtt vatn
som er lett å like;
sjarmerande, tiltalande, inntakande
Døme
- ei søt forteljing;
- for ein søt unge!
- den søte, raude sommarkjolen hennar;
- dette huset er verkeleg søtt
som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
kjærleg, varm (6), øm (2)
Døme
- eit søtt kyss;
- han kviskra søte ord i øyret mitt
- brukt i tiltale:
  god natt, søte du
som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
god (4), makeleg (1), roleg (2)
Døme
- liggje i sin søtaste søvn;
- søte draumar;
- den søte juletida
- brukt som adverb:
  sove søtt
blid (2), venleg (1), hyggjeleg (2)
Døme
- vere søt mot alle

Faste uttrykk

det søte livet
(etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
leve det søte livet;
draumen om det søte livet
hemnen er søt
det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
søt musikk
1. gjensidig erotisk tiltrekking
  han og ho møtest, og søt musikk oppstår
2. noko som vekkjer glede
  tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
søte bror
(oftast i den uoffisielle forma søta bror);
Sverige, svenskar
Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
nordmannen kom i mål like etter søta bror
søte saker
godteri, slikkeri

Artikkelside

sjø

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjór, sjár, sær

Tyding og bruk

(del av) det samanhengande saltvassområdet på jorda;
hav(område)
Døme
- bu ved sjøen;
- vere på sjøen;
- sjøen låg spegelblank;
- i rom sjø
innsjø;
vatn (3)
Døme
- i Noreg er det om lag 250 000 sjøar og vatn
sjøvatn;
motsett ferskvatn (1)
Døme
- få sjø i munnen;
- det smaker som sjø;
- skuta tok inn sjø
opprørt, uroleg vatn;
bølgjegang;
bølgje (1
Døme
- høg sjø;
- tung sjø;
- sjøane slo innover dekket

Faste uttrykk

dra til sjøs
bli sjømann
gå på sjøen
drukne seg
kaste på sjøen
1. kvitte seg med ved å kaste i havet
  kaste steinane på sjøen
2. forkaste, vrake
  prinsippet vart kasta på sjøen

Artikkelside

frukt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt fruktr, gjennom lågtysk; frå latin fructus av frui ‘nyte’

Tyding og bruk

etande, saftig og kjætrik del av plante, til dømes eple, appelsin og mango
Døme
- dyrke frukt og grønsaker;
- lage ein søt dessert med frukt
fruktemne (1) (hos dekkfrøingar) omlaga etter frøinga;
i botanikk: del av plante som ber eitt eller fleire frø, og som omfattar bær (1, 1), steinfrukt, nøtt (1) og kapsel (5)
Døme
- setje frukt
i overført tyding: utbyte, godt resultat, vinning;
verknad, resultat, følgje (1, 1), produkt (1)
Døme
- hauste fruktene av arbeidet;
- tilstanden er ei frukt av dårleg planlegging;
- samarbeidet bar frukter

Faste uttrykk

falsk frukt
fruktliknande plantedel (til dømes jordbær)
forboden frukt
det ein ikkje har lov til, men som er mest lokkande
forboden frukt smaker best

Artikkelside

forboden, forbydd

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av forby

Tyding og bruk

som ikkje er tillaten

Døme

forboden kjærleik;
røykje på forbodne stader

Faste uttrykk

forboden frukt
det ein ikkje har lov til, men som er mest lokkande
forboden frukt smaker best

Artikkelside

syre 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sýra

Tyding og bruk

stoff som smaker surt, verkar etsande og som endrar fargen på basiske stoff
Døme
- ei etsande syre;
- ei syre fargar blå lakmus raud
- - maursyre
  - saltsyre
  - svovelsyre
sur myse;
jamfør syreblande
lsd

Artikkelside

Resultat per side: