Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 628 oppslagsord

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ha kraftig virkning
Eksempel
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
1. stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
2. brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig
slå feil
mislykkes
analysen har slått feil
slå fra seg
1. forsvare seg
  laget kan virkelig slå fra seg
2. slutte å tenke på
  den tanken kan du bare slå fra deg
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
1. drepe
2. bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
1. knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
2. om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
3. velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
4. begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
5. taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
1. slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
2. nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
3. om lyn: treffe
  lynet slo ned i hytta
4. om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
1. straffe;
  bekjempe
  politiet slår ned på kriminalitet
2. redusere
  vi måtte slå ned på utgiftene
slå om
1. skifte
  slå om til engelsk
2. om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
1. åpne
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
2. åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
  slå opp i ordboka
3. publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
4. gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
5. om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
1. lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
2. binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
1. støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg;
  slå seg fordervet
2. bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
3. bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsiden
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
1. sette seg
  slå seg ned ved bordet
2. bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
1. om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
2. begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
1. gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
3. hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
5. akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
6. gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
1. knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
2. vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
3. sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
4. gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene
5. gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
6. få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
7. brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
8. tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet
9. om dør, vindu og lignende: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

slå 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt slá; beslektet med slå (

Betydning og bruk

stang, bolt eller bom til å stenge dør eller port med

Eksempel

skyve slåa for døra

Faste uttrykk

bak lås og slå
i fengsel

Artikkelside

dra til

Betydning og bruk

Se: dra

stramme
Eksempel
- dra tauet til;
- dra reima til
slå til noen
Eksempel
- dra til noen midt i ansiktet

Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

trekke (1) mot seg;
slite (2), rykke (1), hale (2
Eksempel
- hal i og dra!
- hun dro hardt i døra;
- dra til seg hånden;
- dra noen tettere inntil seg;
- moren drar datteren i armen;
- strømmen drar båten utover
trekke noe (tungt) med eller etter seg;
dragse, slepe (2, 1)
Eksempel
- dra på en tung koffert;
- passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
- politiet dro forbryterne ut av bilen;
- hesten drar kjerra opp bakken;
- traktroren drar plogen over jordet;
- han dro den tunge kroppen sin over gulvet
fare til et annet sted;
reise (3
Eksempel
- dra sin vei;
- hun har dratt til utlandet;
- skal vi dra på tur?
- dra til fjells;
- kan vi dra snart?
- de dro hjem tidlig;
- det gjør vondt å dra fra dere;
- vi drar en tur til Bergen i helga;
- toget drar videre nordover
føre fra et sted til et annet
Eksempel
- dra for gardinene;
- læreren dro gutten vekk fra de andre;
- dra ut kontakten;
- dra ut skuffen;
- dra håret bakover;
- dra forhenget til side;
- dra dyna tettere rundt seg
gi drivkraft til;
drive (3, 6)
Eksempel
- dra slipesteinen;
- motoren drar bilen framover
stryke lett over
Eksempel
- hun dro hånden gjennom håret;
- han drar fingeren varsomt langs kniven;
- jeg dro kjapt over gulvet her i går
ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
Eksempel
- dra sverdet;
- tyvene dro kniv;
- dra fram noe fra under senga;
- kunden drar opp lommeboka og betaler;
- han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
- dra på skuldrene;
- dra på smilebåndet;
- munnen dro seg ut i et stort smil
lokke til seg;
ha tekke på
Eksempel
- blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
- mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
- han skulle dra damer med gitaren;
- komikeren drar fulle hus i hele landet
komme fram til;
trekke (6)
Eksempel
- dra opp retningslinjer;
- historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
- vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
ta et drag (3);
suge inn, trekke inn
Eksempel
- dra pusten dypt;
- han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
tilegne seg;
samle, vinne, få
Eksempel
- vi må dra lærdom av denne episoden;
- de drar nytte av andres erfaringer
kle av eller på seg
Eksempel
- dra på seg buksa;
- dra genseren over hodet;
- dra av seg kjolen
komme inn på;
bringe på tale, trekke fram, ta opp
Eksempel
- det fins mange eksempler en kan dra fram;
- dra opp en ny debatt om EU
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
- dra på det ene beinet
i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
- ligge foran og dra;
- kan noen andre dra litt?
i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
- dra noe i tvil;
- det ene drar det andre med seg
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
- uværet dro forbi;
- en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
1. reise fra;
  forlate (1)
  det er tungt å dra fra barna sine
2. gjøre avstand større
  laget dro fra konkurrentene
3. trekke noe til side
  hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
dra inn
bringe noe eller noen inn i en situasjon;
trekke (5) inn, innblande
unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
han vil helst ikke dras inn i saken
dra lasset
gjøre det meste av arbeidet
jeg kan ikke dra lasset alene;
kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra omsorg for sin syke ektefelle
dra på
1. øke farten
  mange sjåfører drar på over sletta
2. smøre tykt på;
  overdrive
  jeg liker å dra på litt for å få en god historie
3. ta hardt i;
  trykke til
  bandet drar på litt ekstra i refrenget
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
dra på seg
skaffe seg (noe uønsket);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg en bot;
dra på seg gult kort;
dra på seg en skade
dra på årene
eldes
dra seg
1. dovne seg
  ligge og dra seg til langt på dag
2. kare seg
  turlaget dro seg opp fjellet;
  om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
  ettåringen dro seg bortover gulvet
3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
  troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
  hen dro seg ofte unna vennene sine;
  ulven dro seg vekk mellom trærne;
  dra deg vekk, din pøbel!
4. forløpe, li (2, 1)
  dagen drar seg mot kveld;
  kampen begynner å dra seg mot slutten
dra seg til
gå mot et høydepunkt;
spisse seg til, skjerpes
nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
dra til
1. stramme
  dra tauet til;
  dra reima til
2. slå til noen
  dra til noen midt i ansiktet
dra ut
1. vare lenge;
  trekke ut
  de frykter saken drar ut i tid
2. hale ut;
  drøye (2)
  mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden

Artikkelside

smelle 3

verb

Opphav

av smelle (

Betydning og bruk

lage smell (2, 1);
slå
Eksempel
- smelle med dørene;
- han smeller neven i bordet;
- smelle til noen
skjenne høylytt
Eksempel
- de skjelte og smelte

Artikkelside

smell 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av smelle (

Betydning og bruk

kort, skarp lyd;
skrell (1
Eksempel
- slå igjen døra med et smell;
- høre smellet fra en eksplosjon
futt og fart
Eksempel
- det var noe med smell i

Artikkelside

danse

verb

Opphav

gjennom gammelfransk; av norrønt dansa

Betydning og bruk

utføre, være med på dans
Eksempel
- være god til å danse;
- danse vals;
- danse tett;
- danse med bruden;
- hun danser ballett hver torsdag;
- gjestene danset til musikken
bevege seg urolig;
hoppe (2, trippe, fyke
Eksempel
- danse av sted;
- myggen danset hit og dit;
- fingrene danset over tangentene;
- slå i bordet så kopper og fat danser;
- skyggene danset på veggen

Faste uttrykk

danse etter noens pipe
gjøre som noen vil;
følge befalingene til noen
danse etter regjeringens pipe;
jeg nekter å danse etter deres pipe;
de kommer ikke til å danse etter noens pipe

Artikkelside

tveegget sverd

Betydning og bruk

noe som har både heldige og uheldige sider;

noe som kan slå tilbake på en selv;

Se: tveegget

Eksempel

suksessen var et tveegget sverd

Artikkelside

tveegget, tveegga

adjektiv

Betydning og bruk

som har egg (1, 1) på begge sider;
toegget (1
Eksempel
- en tveegget kniv
som har både heldige og uheldige sider;
som kan slå tilbake på en selv
Eksempel
- en tveegget situasjon

Faste uttrykk

tveegget sverd
noe som har både heldige og uheldige sider;
noe som kan slå tilbake på en selv
suksessen var et tveegget sverd

Artikkelside

tidlig 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr; av lavtysk tidelik

Betydning og bruk

som ligger nær begynnelsen av noe;
som hører til blant de første i en rekke;
som hører til eller gjelder første delen av et tidsrom (for eksempel dag, uke, år eller periode)
Eksempel
- han har et tidlig nummer i køen;
- det var en tidlig morgen;
- vi har en tidligere utgave av boka;
- de grep inn på et tidlig tidspunkt;
- vi er ennå i en tidlig fase av forholdet;
- jeg var turner i min tidligste ungdom;
- maleriet er et eksempel på tidlig renessanse
- brukt som adverb:
  jeg møtte henne tidligere i uken;
  vi stod tidlig opp;
  krokusen blomstrer tidlig på våren
som står før eller lenger framme;
forutgående
som hender eller går for seg før noe annet
Eksempel
- vi tok en tidligere buss
fra en tid som ligger lenger tilbake;
før
Eksempel
- skikken var vanlig i tidligere tider;
- jeg møtte en tidligere kollega
1. brukt som adverb:
  jeg løper ikke like fort som tidligere
(som hender) i god tid før noe begynner
Eksempel
- det er viktig med tidlig frammøte
1. brukt som adverb:
  jeg møtte fram altfor tidlig;
  du må være tidligere ute
som hender eller kommer før enn vanlig
Eksempel
- dette er den tidligste våren jeg kan huske;
- vi spiste en tidlig middag;
- potetene er en tidlig sort
- brukt som adverb:
  jeg må gå litt tidligere fra jobb i dag;
  han ble tidlig voksen;
  hun var tidlig utviklet
brukt som adverb: snart (1)
Eksempel
- hvor tidlig kan vi vente svar?
- vi får svar tidligst til uka

Faste uttrykk

glede seg for tidlig
glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
i dag tidlig
om morgenen i dag
i dag tidlig var jeg veldig trøtt
i morgen tidlig
om morgenen neste dag
vi snakkes i morgen tidlig
i tidligste laget
før enn nødvendig eller ønskelig
sent og tidlig
til stadighet;
jevnt og ofte
hun står i sent og tidlig
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
nyere tid (1)

Artikkelside

Nynorskordboka 733 oppslagsord

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
1. stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
2. brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
1. forsvare seg
  klubben slo frå seg i finalen
2. gje opp tanken på
  dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
1. drepe
2. bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
1. lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
2. binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
1. knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
2. om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
3. velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
4. byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
5. taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
1. slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
2. nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
3. om lyn: råke
  lynet slo ned i nærleiken
4. om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
1. straffe;
  kjempe mot
  skulen slo hardt ned på mobbing
2. redusere
  sjåføren slo ned på farten
slå om
1. skifte
  slå om til nordnorsk
2. om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
1. opne
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
2. opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
  slå opp i ordboka
3. publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
4. gjere slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
5. om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
1. lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
2. binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
1. støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
2. bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
3. bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
1. setje seg
  slå seg ned i sofaen
2. busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
1. om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
2. byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
1. gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
3. hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
5. akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
6. gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
1. knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
2. vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
3. setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
4. gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane
5. gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
6. få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
7. brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
8. tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka
9. om dør, vindauge og liknande: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

slå 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slá; samanheng med slå (

Tyding og bruk

bolt, bom eller stong til å stengje ei dør, ein port eller liknande med

Faste uttrykk

bak lås og slå
i fengsel

Artikkelside

fike 1

fika

verb

Opphav

av fik

Tyding og bruk

slå eller daske på øyret eller kinnet

Døme

fike til ein

Artikkelside

fike 2

fika

verb

kløyvd infinitiv: fika

Opphav

samanheng med fikle og fikte

Tyding og bruk

gjere snøgge rørsler

Døme

fike og slå

Faste uttrykk

fike på
drive strevsamt på

Artikkelside

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
(typisk) representant for ein slik kategori;
slag (2, art, variant
Døme
- ein ny type syklar;
- alle typar av ost;
- ski av gammal type;
- den typen folk liker eg ikkje
- - blodtype
  - kulturtype
  - leiartype
  - setningstype
person som er ein typisk representant for ei gruppe
Døme
- han er typen på ein vellykka forretningsmann;
- ho er ikkje min type
særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
Døme
- eventyra har gjerne typar
kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
Døme
- han er ein underleg type;
- han er litt av ein type;
- nokre skumle typar
mannleg kjærast
Døme
- få seg type;
- kva heiter typen hennar?
i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
trykt skriftteikn
Døme
- skifte typar i skrivemaskinen;
- skrift i feite typar

Artikkelside

fyrstål

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fyr (

Tyding og bruk

stål til å slå eld med

Artikkelside

dra til

Tyding og bruk

Sjå: dra

stramme
Døme
- ho drog til tauet
slå (nokon), gje eit slag
Døme
- dra til nokon midt i ansiktet

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1) mot seg;
rykkje (til seg), hale (3
Døme
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra garn;
- han dreg hardt i døra;
- ho drog han innåt seg;
- hale og dra!
- kan du dra litt i tauet?
slepe (noko) tungt med eller etter seg;
dragse
Døme
- hesten dreg vogna opp bakken;
- dra på bagasje;
- lære oksen å dra plogen;
- ho drog den slitne kroppen bort til sofaen;
- dra båten opp på land
fare til ein annan stad;
reise (3
Døme
- eg dreg bort i helga;
- dra ut på landet;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dei drog heim tidleg;
- båten dreg vidare nordover;
- det gjer vondt å dra frå familien
føre frå ein stad til ein annan
Døme
- dra frå gardinene;
- han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet;
- dra ut skuffa;
- faren drog guten inn på badet;
- ho dreg dyna over ungane;
- dra fram ein stol
gje drivkraft til;
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet;
- ho drog handa gjennom håret;
- gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet;
- han dreg fram eit lite kamera;
- kunden drog fram lommeboka for å betale
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet;
- munnen drog seg til eit smil
lokke til seg;
ha tekke på
Døme
- kjenne seg dregen mot nokon;
- konserten dreg fulle hus;
- merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet;
- diktaren dreg folk til festivalen
kome fram til;
trekkje (6)
Døme
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- vi kan dra samanlikningar mellom ulike epokar;
- begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
suge inn, trekkje inn;
ta eit drag (4)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- dra inn lukta av noko
vinne, samle
Døme
- dra lærdom av ulykka;
- dra nytte av tidlegare erfaringar;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
ta klede av eller på
Døme
- dra på seg buksa;
- dra av seg sokkane;
- dra gensaren over hovudet
kome inn på;
trekkje fram, ta opp
Døme
- leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa;
- det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
i idrett: liggje fremst (og styre farten)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
om vêr: bevege seg over eit område
Døme
- vinden drog gjennom gata
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg

Faste uttrykk

dra etter seg
føre (noko) med seg;
ha som verknad
teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
1. reise frå;
  forlate (1)
  eg vil ikkje dra frå deg
2. gjere avstand større
  dra frå konkurrentane
3. føre til sides
  han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
dra inn
1. blande inn i eit samarbeid eller ei stode
  her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn;
  dra inn kommunane i prosjektet;
  familien vart òg dregen inn i skandalen
2. oppheve, avskipe, beslagleggje
  dra inn legelisensen til nokon
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine;
alle må dra lasset saman
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
1. auke farten
  det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
2. smørje tjukt på;
  overdrive
  eg liker å dra på litt for å få ei god historie
3. ta hardt i;
  trykkje til
  koret dreg på litt ekstra i refrenga
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
ho drog lenge på det før ho svarte
dra på seg
skaffe seg (noko uynskt);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg stor gjeld;
dra på seg raudt kort;
dra på seg ein skade
dra på åra
eldast
dra seg
1. dovne seg
  han låg og drog seg på morgonen
2. kare seg, kreke seg
  han drog seg bort til glaset;
  ho drog seg fram til døra;
  dei drog seg opp av senga
3. fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
  troppane drog seg attende til trygg grunn;
  fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
  etter istida drog isen seg attende;
  han merka at ho drog seg unna han;
  kan du sjå å dra deg vekk?
4. lide (1, 1), gå (1, 10)
  klokka dreg seg mot midnatt;
  det drog seg mot kveld
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
1. gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor, spisse seg til
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
2. kome seg, friskne
  han drog seg til att etter feberen
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra til
1. stramme
  ho drog til tauet
2. slå (nokon), gje eit slag
  dra til nokon midt i ansiktet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
1. vare lenge
  etteforskinga dreg ut
2. hale ut;
  dryge
  spelarane dreg ut tida
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk

Artikkelside

vekkjar, vekkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

apparat eller liknande som vekkjer (2 ein
Døme
- slå av vekkjaren
i overført tyding: hending eller oppleving som gjev ettertanke;
påminning, åtvaring
Døme
- ulykka var ein kraftig vekkjar

Artikkelside

bryst

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brjóst

Tyding og bruk

kroppsdel mellom hals og mage;
bringe (1, 2)
Døme
- ha hår på brystet;
- ha vondt i brystet
kvar av to halvkuleforma kroppsdelar på framsida av overkroppen til kvinner som inneheld mjølkekjertlar;
pupp
Døme
- leggje barnet til brystet;
- gje bryst
bryststykke (1) på slakt;
bringe (1, 4);
jamfør oksebryst
del av klesplagg som dekkjer brystet;
jamfør skjortebryst
kortform av brystsymjing
Døme
- ho vann 100 m bryst

Faste uttrykk

falle tungt for brystet
vere vanskeleg å akseptere
ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
gje bryst
amme (2
slå seg for brystet
1. uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
  han stod på kne og slo seg for brystet til ho bad han kome inn att
2. uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
  dei kan slå seg for brystet etter ein vellukka festkveld
slå seg på brystet
uttrykkje styrke og sjølvtillit
dei har slått seg på brystet og trudd at dei var i toppsjiktet
suge av eige bryst
ikkje finne på av seg sjølv

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 628 oppslagsord

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slå 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

dra til

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

dra

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

smelle 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

smell 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

danse

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tveegget sverd

Betydning og bruk

Eksempel

tveegget, tveegga

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tidlig 1I

Opphav

Betydning og bruk

slå 2

slå 1

smelle 3

smell 2

tidlig 1

slå 2

slå 1

fike 1

fike 2

type 1