Bokmålsordboka
skamfere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skamfere | skamferer | skamferte | har skamfert | skamfer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skamfert + substantiv | skamfert + substantiv | den/det skamferte + substantiv | skamferte + substantiv | skamferende |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
skade stygt, forderve
Eksempel
- falle ned og skamfere seg