Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
667 treff

Bokmålsordboka 417 oppslagsord

samle

verb

Opphav

norrønt samna

Betydning og bruk

  1. plukke eller sanke sammen;
    føre sammen på ett sted;
    skaffe
    Eksempel
    • samle planter;
    • samle folk til dugnad;
    • de samlet underskrifter;
    • de samler opplysninger om saken
    • brukt som adjektiv:
      • samlede utgifter
  2. trekke til seg
    Eksempel
    • forestillingen samlet mange tilskuere
  3. jamfør samlende
    Eksempel
    • samle landet til ett rike
    • brukt som adjektiv:
      • et samlet folk
  4. bringe orden i
    Eksempel
    • samle tankene sine

Faste uttrykk

  • ikke noe å samle på
    av liten verdi
  • samle inn
    få tak i;
    sanke, skaffe
    • samle inn penger
  • samle opp
    samle og ta vare på
    • samle opp regnvann
  • samle på
    skaffe seg så mange slag som mulig av noe
    • samle på mynter
  • samle sammen
    føre sammen på ett sted
    • de samler sammen sakene sine
  • samle seg
    1. gradvis bygge seg opp til en masse
      • snøen samler seg foran døra
    2. komme sammen;
      slutte seg sammen;
      samles
      • folk samlet seg på gata;
      • de samlet seg om et nytt forslag
    3. få kontroll over følelsene
      • hun måtte samle seg før hun klarte å svare
  • stå samlet om
    være enige om
Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
    • sikre de løseste steinene
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
    1. ta fatt på
  • gå løs på
    1. angripe
      • de går løs på hverandre
    2. begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    1. fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    2. uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg
Artikkelside

totalberedskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

samlet beredskap (2) på alle relevante områder
Eksempel
  • selvforsyning er viktig for å opprettholde Norges totalberedskap
Artikkelside

ungdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være ung
    Eksempel
    • ha ungdommens friskhet
  2. tidsrom da en er ung
    Eksempel
    • det skjedde i hans ungdom
  3. ung person
    Eksempel
    • være så spenstig som en ungdom;
    • møte to ungdommer
  4. brukt som samlebetegnelse for unge mennesker
    Eksempel
    • et tilbud til barn og ungdom;
    • ungdommen samlet seg utenfor kjøpesenteret;
    • reiserabatt for ungdom under 26 år
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. av betydelig utstrekning eller omfang;
    diger, dryg, svær;
    motsatt liten (1);
    jamfør større, størst
    Eksempel
    • store hus;
    • vokse seg stor og sterk;
    • være stor for alderen;
    • en stor by;
    • de største landene i verden;
    • en stor flokk;
    • en stor familie;
    • et stort smil;
    • kjøpe seg en større leilighet
  2. som gjør mye av seg;
    Eksempel
    • en stor bedrift;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • tjene store penger;
    • en stor del av innbyggerne;
    • stor forskjell;
    • i stor målestokk;
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • ikke spise stort
    • brukt som adverb:
      • hun gledet seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noe;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • kjøpe inn i stort
  3. brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
    Eksempel
    • et beløp, stort kr 45 000;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Eksempel
    • tidens store politiske spørsmål;
    • det store spørsmål er…;
    • en stor dag;
    • trekke opp de store linjene;
    • i store trekk;
    • arbeide for større rettferdighet;
    • en stor glede;
    • en stor sorg;
    • med største fornøyelse
  5. Eksempel
    • ha store tanker om noen eller noe
  6. Eksempel
    • bruke store ord
  7. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
  8. dyktig, berømt
    Eksempel
    • en stor vitenskapsmann;
    • en stor idrettsutøver;
    • en av våre største skuespillere
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noe stort av henne
  9. overmodig
    Eksempel
    • være stor på det
  10. ordentlig, riktig
    Eksempel
    • du er en stor tosk;
    • han var en stor unge all sin tid
  11. flott, fin
    Eksempel
    • ikke være stort vant;
    • holde et stort selskap
  12. full, hel
    Eksempel
    • den store kjærligheten;
    • det store tomrom
  13. Eksempel
    • være stor nok til å innrømme en feil
  14. brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • du store Gud!
    • du store verden!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • i det store og hele
    for det meste;
    til sammen;
    alt i alt, stort sett
    • i det store og hele var festen en suksess
  • ikke stort annet
    ikke særlig mer;
    nesten bare
    • ikke se stort annet enn svarte skogen;
    • de fleste vet ikke stort annet om meg
  • ikke stort over
    ikke særlig mer enn
    • han kan ikke være stort over 20 år;
    • ikke stort over minstepensjon
  • se stort på
    vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
    være mild og overbærende
    • se stort på det
  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • stort sett
    vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
    vanligvis
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

stølshelg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kveld og natt før bufardagen da hele huslyden var samlet på stølen (1 for å følge feet hjem
Artikkelside

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    1. stadig
      • han så bak seg alt i ett
    2. samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    1. flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    2. holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver en
    hver enkelt i en større mengde;
    enhver, alle
    • nyt hver en dag;
    • det finnes risiko i hver en sak;
    • jeg lyttet til hvert et ord;
    • hver en får mene det han vil
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • med en gang
    straks
  • med ett
    plutselig
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside

utall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

umåtelig stor mengde
Eksempel
  • programmet har gått i reprise et utall ganger;
  • butikken har et utall ulike sorter kaffe;
  • et utall mennesker samlet seg på torget
Artikkelside

basecamp

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk base camp

Betydning og bruk

leir hvor det er samlet utstyr og forsyninger (særlig for fjellklatring)
Eksempel
  • sherpaene har forlatt basecampen nedenfor Mount Everest
Artikkelside

trosbekjennelse, trusbekjennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å bekjenne seg til en religiøs tro
    Eksempel
    • vise forakt for andres trosbekjennelse og gudsdyrkelse
  2. samlet framstilling av hovedpunktene i en religiøs tro
    Eksempel
    • den kristne trosbekjennelsen;
    • den muslimske trosbekjennelsen
  3. i overført betydning: (formulering av) ideologisk eller politisk prinsipp som gjelder innenfor et parti, et miljø, en kultur eller liknende;
    Eksempel
    • gå i rette med Vestens underforståtte trosbekjennelser;
    • kritisere partiets dogmer og trosbekjennelser

Faste uttrykk

  • den apostoliske trosbekjennelse
    trosbekjennelse fra 500-tallet som sies fram i kirken ved hver høymesse og ved dåp
Artikkelside

Nynorskordboka 250 oppslagsord

samle

samla

verb

Opphav

norrønt samna

Tyding og bruk

  1. plukke eller sanke saman;
    føre saman på éin stad;
    få tak i
    Døme
    • samle planter;
    • samle i dungar;
    • samle folk til dugnad;
    • dei samla underskrifter;
    • dei samlar opplysningar om farlege stoff
    • brukt som adjektiv:
      • samla kostnader
  2. dra til seg
    Døme
    • framsyninga samla mykje folk
  3. jamfør samlande
    Døme
    • samle landet til eitt rike
    • brukt som adjektiv:
      • eit samla folk
  4. bringe orden i
    Døme
    • samle tankane sine

Faste uttrykk

  • ikkje noko å samle på
    med liten verdi
  • samle inn
    få tak i;
    sanke, skaffe
    • samle inn pengar
  • samle opp
    samle og ta vare på
    • samle opp regnvatn
  • samle på
    skaffe seg så mange slag som mogleg av noko
    • samle på frimerke
  • samle saman
    føre saman på éin stad
    • samle saman sakene sine
  • samle seg
    1. litt etter litt byggje seg opp til ein masse
      • snøen samla seg i driver
    2. kome saman;
      slutte seg saman;
      samlast
      • folk samla seg på kaia;
      • dei samla seg om eit felles framlegg;
      • dei samlar seg til innsats
    3. få kontroll over kjenslene
      • han sit ei stund og samlar seg
  • stå samla om
    vere samde om
Artikkelside

underskrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

namnetrekk på dokument (som teikn på godkjenning eller samtykke);
Døme
  • dokumentet gjeld ikkje utan underskrift;
  • samle underskrifter på ei klage;
  • forfalske underskrifta
Artikkelside

fane

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘tøystykke’; jamfør norrønt gunnfani ‘hærmerke’

Tyding og bruk

  1. dekorert tøystykke festa på ei stong, brukt som samlingsmerke for foreining eller liknande;
    Døme
    • gå i tog med flagg og faner;
    • lage ei ny fane til idrettslaget
  2. del av skiljekort i kartotek som stikk opp
  3. del av opna internettside (med namn på sida)
    Døme
    • ha fleire faner opne;
    • opne ei ny fane
  4. skråstrek på note

Faste uttrykk

  • halde fana høgt
    forsvare eller kjempe for visse prinsipp
    • halde det frie ords fane høgt
  • samle seg under fanene
    samle seg om ei felles kampsak
Artikkelside

fokus

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘eldstad’

Tyding og bruk

  1. det å samle interessa om noko;
    Døme
    • setje noko i fokus;
    • med helse i fokus;
    • ha auka fokus på psykiske problem;
    • ha eit særskilt fokus på mangfald
  2. det som interessa samlar seg om;
    Døme
    • ha feil fokus;
    • det som er fokus i saka
  3. i fysikk: punkt der lystrålar blir samla etter å ha gått gjennom ei linse;
  4. i medisin: utgangspunkt for infeksjon eller liknande
  5. i språkvitskap: del av språkleg bodskap som avsendaren framhevar gjennom til dømes trykk (3, 5)
Artikkelside

urinal

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk eller fransk

Tyding og bruk

  1. offentleg toalett der ein kan late vatnet;
  2. skål eller kum til å late vatnet i
  3. i medisin: behaldar til å samle urin i
Artikkelside

dra, drage

draga

verb
kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    1. føre (noko) med seg
    2. ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    1. reise frå;
      forlate (1)
      • eg vil ikkje dra frå deg
    2. gjere avstand større
      • dra frå konkurrentane
    3. føre til sides
      • han drog frå gardinene og kika ut
  • dra i hop
    1. i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    2. samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    1. blande inn (moment til dømes)
    2. oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    1. dovne seg
      • han låg og drog seg
    2. auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    1. gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    2. kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    1. slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    2. stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    1. vare lenge
    2. hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

  1. få pengar for utført arbeid
    Døme
    • tene pengar sjølv;
    • ho tener gode pengar;
    • tene 500 000 kr i året;
    • eg tente meir som advokat enn som forskar
  2. vere tilsett hos;
    ha stilling
    Døme
    • tene som hushjelp;
    • han hadde tent familien i mange år
  3. stille seg eller stå til rådvelde for;
    vie seg til
    Døme
    • tene fedrelandet;
    • tene Herren;
    • tene ei god sak
  4. vere til hensikt for;
    Døme
    • dette tener best dei norske interessene;
    • organisasjonen tener sosiale føremål

Faste uttrykk

  • sjå seg tent med
    sjå fordelen av
    • dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
  • tene feitt
    få stor avkastning
    • selskapet tener feitt på dei høge prisane
  • tene inn
    få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
    • investeringa tener inn seg sjølv;
    • prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
  • tene på
    1. ha økonomisk utbyte av
      • butikken tente på å utvide vareutvalet
    2. ha føremon av
      • dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
  • tene seg opp
    samle opp pengar
    • tene seg opp nokre kroner før ferien
  • tene seg rik på
    få ein stor formue gjennom
    • tene seg rik på aksjar
  • tene som
    fungere som
    • andre land kan tene som døme;
    • steinar tener som stolar
  • tene til
    1. gjere nytte som;
      fungere som
      • bussen tener til erstatning for toget
    2. vere godt for;
      ha til hensikt
      • kva skal det heile tene til?
  • tene til livets opphald
    forsørgje seg
    • det er berre så vidt dei tener til livets opphald;
    • tene til livets opphald i helsetenesten
  • vere tent med
    ha nytte, fordel av
    • alle er tente med å få ei ny løysing;
    • arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje logisk;
    • tenkje seg til resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkje;
    • eg tenkjer betre når eg skriv;
    • det var rart, tenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkjande menneske;
      • tenkjande vesen
  2. rette medvitet mot noko
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje på;
    • eg tenkjer ofte på deg;
    • tenkje bakover i tida;
    • ho kom til å tenkje på ei historie
  3. førestille seg
    Døme
    • eg kan tenkje meg at det var vanskeleg;
    • ei slik løysing er lett å tenkje seg
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkt døme
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan;
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort
  5. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg;
    • dei er gode til å tenkje på andre
  6. ha som synspunkt;
    Døme
    • kva tenkjer du om saka?
    • ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer;
    • dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
  7. brukt for å uttrykkje overrasking
    Døme
    • tenk det!
    • tenkje seg til at eg skulle sjå deg her

Faste uttrykk

  • ha tenkt til
    ha som plan;
    skulle (1), vilje (2, 4), kome til å (1)
    • dei har tenkt til å gifte seg;
    • skeiseløparen har tenkt til å leggje opp;
    • hunden har tenkt til å bade
  • kunne tenkjast
    vere mogleg
    • det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
  • kunne tenkje seg
    ha hug til;
    ynskje seg
    • ein kunne tenkje seg ei pause no og då;
    • eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
  • tenkje etter
    samle tankane;
    fundere (2), grunde
    • når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
  • tenkje framover
    tenkje på tida som er framfor ein;
    planleggje
    • vi må tenkje framover, på komande generasjonar
  • tenkje gjennom
    gruble over noko;
    fundere på
    • tenkje gjennom spørsmålet;
    • ta seg tid til å tenkje gjennom saka
  • tenkje høgt
    snakke med seg sjølv;
    gje uformelt uttrykk for meininga si
    • lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
    • om du trur det, må du tenkje om att
  • tenkje over
    1. vere merksam på
      • ein må tenkje over korleis ein snakkar
    2. tenkje grundig på;
      gruble, fundere
      • tenkje over livet sitt
  • tenkje seg om
    grunde over noko i tankane;
    gruble, tenkje etter
    • tenkje seg om to gonger;
    • tenkje seg om før ein seier noko
  • tenkje sitt
    gjere seg opp si eiga meining
    • dei tenkjer no sitt om det heile
  • tenkje så det knakar
    tenkje grundig
    • han tenkte så det knaka
  • tenkje ut
    finne fram til noko ved tankeverksemd;
    kome opp med
    • tenkje ut ein slu plan
  • vere tenkt til
    vere etla til;
    vere mynta på
    • pengane er tenkte til nye datamaskinar
Artikkelside

kraft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; òg innverknad frå tysk

Tyding og bruk

  1. drag eller press på masse (1, 2);
    påverknad som er årsak til endring
    Døme
    • magnetiske krefter
  2. Døme
    • elektrisk kraft
  3. Døme
    • samle krefter;
    • i si fulle kraft
  5. helse (1, 1), det å vere frisk
  6. i overført tyding: drivande, tiltøk, leiande person
    Døme
    • ei lokal kraft i kulturlivet;
    • leiande krefter
  7. Døme
    • sleppe til yngre krefter
  8. (løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
    Døme
    • sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
  9. overnaturleg evne, styrke
    Døme
    • ei hemmeleg kraft;
    • fylt av Guds kraft
  10. i lovmål: rettsverknad
    Døme
    • lov med tilbakeverkande kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    1. på grunn av;
      takk vere
      • i kraft av kvalitet og kompetanse
    2. med heimel i
      • i kraft av lova
  • kome til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
    • ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
  • setje i kraft
    setje i verk
  • setje ut av kraft
    oppheve
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar;
    • forbodet har allereie trådd i kraft
Artikkelside

myntsamling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å samle myntar
    Døme
    • myntsamling er den store hobbyen hennar
  2. samling (3) av myntar
    Døme
    • dei arva ei stor myntsamling etter onkelen
Artikkelside