Bokmålsordboka
ungdom
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ungdom | ungdommen | ungdommer | ungdommene |
Betydning og bruk
- det å være ung
Eksempel
- ha ungdommens friskhet
- tidsrom da en er ung
Eksempel
- det skjedde i hans ungdom
- ung person
Eksempel
- være så spenstig som en ungdom;
- møte to ungdommer
- brukt som samlebetegnelse for unge mennesker
Eksempel
- et tilbud til barn og ungdom;
- ungdommen samlet seg utenfor kjøpesenteret;
- reiserabatt for ungdom under 26 år