Bokmålsordboka
forene
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forene | forener | forenet | har forenet | foren! |
forente | har forent |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forenet + substantiv | forenet + substantiv | den/det forenede + substantiv | forenede + substantiv | forenende |
den/det forenete + substantiv | forenete + substantiv | |||
forent + substantiv | forent + substantiv | den/det forente + substantiv | forente + substantiv |
Opphav
fra lavtysk; av for- (2 og ene (3Betydning og bruk
- slå sammen
Eksempel
- forene kreftene sine
- brukt som adjektiv
- med forente anstrengelser;
- en forenende kraft
Eksempel
- forene det nyttige med det behagelige;
- gudstro og ateisme lar seg ikke forene
- gjøre enig;forlike
Eksempel
- forene de stridende partene
- brukt som adjektiv
- De forente nasjoner (FN)