Nynorskordboka
fokus
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit fokus | fokuset | fokus | fokusa |
Opphav
frå latin ‘eldstad’Tyding og bruk
- det å samle interessa om noko;
Døme
- setje noko i fokus;
- med helse i fokus;
- ha auka fokus på psykiske problem;
- ha eit særskild fokus på mangfald
- det som interessen samlar seg om;
Døme
- ha feil fokus;
- det som er fokus i saka
- i fysikk: punkt der lystrålar blir samla etter å ha gått gjennom ei linse;
- i medisin: utgangspunkt for infeksjon eller liknande
- i språkvitskap: del av språkleg bodskap som avsendaren framhevar gjennom til dømes trykk (3, 2)