Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
52 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

sal 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt salr

Betydning og bruk

  1. stort rom
    Eksempel
    • festsal, dansesal, spisesal, gymnastikksal, forsamlingssal;
    • hele salen jublet – folk i salen
  2. om norrøne forhold: hus, bolig
Artikkelside

sal 2, sadel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫðull

Betydning og bruk

  1. sete for rytter
    Eksempel
    • legge sal på hesten;
    • svinge seg i salen
  2. underlag til å legge under bør på ryggen på pakkdyr
    Eksempel
    • kløvsal
  3. flekk med avstikkende farge over ryggen på dyr
  4. ryggstykke på slakt
    Eksempel
    • lammesadel, reinsdyrsadel
  5. liten tverrpinne øverst på gripebrettet på strengeinstrument som strengene hviler mot

Faste uttrykk

  • sitte fast, løst i salen
    også: være trygg, utrygg i sin maktstilling
  • vippe av salen
    også: styrte en motstander
Artikkelside

fullpakket, fullpakka

adjektiv

Betydning og bruk

helt full
Eksempel
  • salen var fullpakket;
  • ha fullpakket program
Artikkelside

bristepunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

øvre grense for belastning eller påkjenning som noe eller noen tåler;
jamfør bristeferdig
Eksempel
  • salen var fylt til bristepunktet;
  • spenningen var på bristepunktet;
  • stemmen hans er på bristepunktet;
  • teknologien ble tøyd til bristepunktet
Artikkelside

opprør

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk rør; beslektet med røre (2

Betydning og bruk

  1. organisert motstand, ofte voldelig, mot styresmaktene
    Eksempel
    • folket gjorde opprør mot juntaen;
    • det var et væpnet opprør
  2. protest mot autoritet eller norm
    Eksempel
    • punken var et opprør mot de konservative;
    • ungdommens opprør mot foreldrene
  3. sterk reaksjon eller sinnsstemning;
    uro
    Eksempel
    • salen var i fullt opprør;
    • nyheten satte sinnet hennes i sterkt opprør
Artikkelside

mumling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å mumle
Eksempel
  • høre mumling fra salen
Artikkelside

klubbe 2

verb

Opphav

av klubbe (1

Betydning og bruk

slå med klubbe
Eksempel
  • klubbe noen i hodet;
  • formannen klubbet for å få ro i salen;
  • forslaget ble klubbet igjennom mot en stemme

Faste uttrykk

  • bli klubbet ned
    bli fratatt ordet
Artikkelside

mishagsytring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ytring som gir uttrykk for mishag
Eksempel
  • det kom mishagsytringer fra salen
Artikkelside

latter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlátr; samme opprinnelse som le (3

Betydning og bruk

  1. det å le
    Eksempel
    • bryte ut i latter;
    • han brast ut i latter;
    • en kald, hånlig latter;
    • veksle mellom latter og gråt;
    • en god latter forlenger livet;
    • latteren runget gjennom salen;
    • latteren sitter løst
  2. noe som en ler av
    Eksempel
    • han var til latter

Faste uttrykk

  • gjøre seg til latter
    dumme seg ut
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger
Artikkelside

bevege

verb

Uttale

beveˊge

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. flytte på;
    få til å røre på seg
    Eksempel
    • vinden beveger bladene på trærne
  2. gjøre inntrykk på;
    Eksempel
    • brevet beveget meg sterkt;
    • hennes flammende appell beveget hele salen
  3. Eksempel
    • hun greide å bevege ham til å slutte å røyke

Faste uttrykk

  • bevege seg
    • røre eller flytte på seg
      • jorden beveger seg omkring sola;
      • skal vi bevege oss videre?
      • hunder har behov for å bevege seg fritt
    • i overført betydning: flytte oppmerksomheten
      • bevege seg utenfor emnet
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

sal 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt salr

Tyding og bruk

  1. stort rom
    Døme
    • dansesal;
    • festsal;
    • forsamlingssal;
    • gymnastikksal;
    • matsal;
    • sovesal;
    • salen fyltest med folk;
    • heile salen jubla – alt folket i salen
  2. i norrøn tid: bustad, hus
Artikkelside

sal 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫðull

Tyding og bruk

  1. sete på ryggen av eit ridedyr
    Døme
    • leggje sal på hesten;
    • svinge seg i salen
  2. underlag til å bere og fordele trykket av last på ryggen av lastedyr
    Døme
    • kløvsal;
    • pakksal
  3. ryggdekke
  4. særleg på storfe: avvikande fargeparti tvers over ryggen
  5. festebøyel for til dømes elektriske leidningar
  6. oppbøygd lag i berg eller malmlag

Faste uttrykk

  • sitje fast i salen
    ha ei trygg maktstode
  • vippe av salen
    òg: felle ein motstandar
Artikkelside

opprør

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk rør; samanheng med røre (2

Tyding og bruk

  1. organisert motstand, ofte valdeleg, mot styresmaktene;
    Døme
    • folket gjorde opprør mot juntaen;
    • eit væpna opprør
  2. sterk protest mot autoritet eller norm
    Døme
    • eit opprør mot sedvanen;
    • tenåringen gjorde opprør mot dei strenge reglane heime
  3. sterk reaksjon eller sinnsrørsle;
    uro
    Døme
    • meldinga gjorde at ho kom i opprør;
    • salen var i opprør
Artikkelside

dritunge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ung person med lite erfaring
    Døme
    • han var berre ein dritunge sist eg såg han;
    • eg kjende meg som ein liten dritunge, då eg endeleg fekk treffe den store helten min
  2. person som oppfører seg barnsleg (1) eller umoge;
    unge eller ungdom som er dårleg oppdregen
    Døme
    • han er ein dritunge som berre er oppteken av seg sjølv;
    • salen var full av bortskjemde dritungar
Artikkelside

hallelujastemning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stemning (2 prega av ukritisk begeistring
Døme
  • talen skapte hallelujastemning i salen
Artikkelside

klubbe 2

klubba

verb

Opphav

av klubbe (1

Tyding og bruk

slå med klubbe
Døme
  • klubbe ein i hovudet;
  • møteleiaren klubba for å få ro i salen

Faste uttrykk

  • bli klubba ned
    bli teken ordet frå
Artikkelside

mishagsytring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ytring som gjev uttrykk for mishag
Døme
  • det kom mishagsytringar frå salen
Artikkelside

galleri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. overdekt gang eller balkong langs ytterveggen på bygning
  2. øvste plassar langs veggene ut mot salen (1 i kyrkje, teater eller liknande
    Døme
    • sitje på galleriet;
    • følgje saka frå galleriet
  3. (lokale for) utstilling av kunst (3)
  4. rekkje av figurar eller personar i roman, film eller liknande

Faste uttrykk

  • spel for galleriet
    medvite forsøk på å gjere massen eller publikum nøgde på ein lettvint måte
  • spele for galleriet
    appellere medvite og på ein lettvint måte til publikum eller massen
Artikkelside

hark 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av harke (3

Tyding og bruk

  1. kremt, host
    Døme
    • det kom nokre host og hark frå salen
  2. harkande lyd
    Døme
    • bilen starta med eit hark
Artikkelside

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; same opphav som bak (1

Tyding og bruk

  1. på motsett side av, på baksida av;
    bakanfor, etter;
    Døme
    • det er nokon bak oss;
    • liggje bak ein stein;
    • andremann kom i mål like bak vinnaren
  2. om tid: tidlegare, før
    Døme
    • det vi har arva frå generasjonane bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
    Døme
    • drivkrafta bak festivalen;
    • oppfinnaren bak telefonen;
    • personen bak innbrotet
  4. i overført tyding: til støtte for, på same side som
    Døme
    • ha folket bak seg;
    • ha fleirtal bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
    Døme
    • stå langt bak i salen;
    • setje seg bak;
    • buksa har hol bak;
    • sjå bak i boka;
    • få eit spark bak

Faste uttrykk

  • bak fram
    med baksida fram
    • setje på seg lua bak fram
  • bak murane
    i fengsel
    • sitje 10 år bak murane
  • bak rattet
    i førarsetet;
    med styringa
    • setje seg bak rattet i ein traktor;
    • sovne bak rattet;
    • vere røynd bak rattet
  • bak ryggen
    i overført tyding: i løynd, utan at ein viss person veit om det
    • diskutere noko bak ryggen på nokon;
    • dei har gått bak ryggen på oss
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • liggje bak
    i overført tyding: vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
    • det ligg noko meir bak denne avgjerda;
    • eg veit ikkje kva som ligg bak
  • stå bak
    • i overført tyding: ha æra, ansvar for;
      vere skuldig i
      • stå bak ein idé;
      • stå bak store utslepp;
      • to personar stod bak innbrotet
    • i overført tyding: støtte, vere for
      • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside
Side 1 av 3