Bokmålsordboka
bristeferdig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| bristeferdig | bristeferdig | bristeferdige | bristeferdige |
Betydning og bruk
nær ved å briste;
som er på bristepunktet
Eksempel
- bristeferdige knopper;
- hyttetak bristeferdige av tung snø;
- stemningen var bristeferdig;
- være bristeferdig av irritasjon;
- med bristeferdig stemme