Bokmålsordboka
bristeferdig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
bristeferdig | bristeferdig | bristeferdige | bristeferdige |
Betydning og bruk
nær ved å briste;
som er på bristepunktet
Eksempel
- bristeferdige knopper;
- hyttetak bristeferdige av tung snø;
- stemningen var bristeferdig;
- være bristeferdig av irritasjon;
- med bristeferdig stemme