Bokmålsordboka
bristepunkt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bristepunkt | bristepunktet | bristepunkt | bristepunktabristepunktene |
Betydning og bruk
øvre grense for belastning eller påkjenning som noe eller noen tåler;
jamfør bristeferdig
Eksempel
- salen var fylt til bristepunktet;
- spenningen var på bristepunktet;
- stemmen hans er på bristepunktet;
- teknologien ble tøyd til bristepunktet