Nynorskordboka
harke 3
harka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å harkaå harke | harkar | harka | har harka | hark!harka!harke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| harka + substantiv | harka + substantiv | den/det harka + substantiv | harka + substantiv | harkande |
Opphav
truleg lydordTyding og bruk
- klare strupen;kremte, hoste
Døme
- han harka og hosta i eitt køyr
- om motor: gå ujamt
Døme
- motoren harka og hosta