Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

såre 1

verb

Betydning og bruk

  1. tilføye sår (1
    Eksempel
    • han bare såret elgen med skuddet;
    • bli såret i foten
    • som substantiv i perfektum partisipp:
      • et slag med mange falne og sårede
  2. Eksempel
    • om forlatelse, jeg mente ikke å såre deg
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en sårende bemerkning

såre 2

adverb

Opphav

av sår (2 egentlig ‘smertelig’

Betydning og bruk

i høy grad
Eksempel
  • alt var såre godt, vel;
  • et såre vanskelig tema;
  • ha såre liten virkning

sår 2

adjektiv

Opphav

norrønt sárr

Betydning og bruk

  1. sviende, øm
    Eksempel
    • ha sår hud, hals;
    • såre hender;
    • røde og såre øyne
  2. preget av smerte
    Eksempel
    • såre hulk;
    • bli sår for noeta seg nær av
    • som adverb:
      • gråte, sukke, smile sårt
    • om lengsel, behov:
      • trenge sårt til noe;
      • vente sårt på noe(n)

oppmyking, oppmjuking, oppmykning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å gjøre mykere eller mindre stiv
    Eksempel
    • et varmt bad kan gi en oppmyking av såre muskler
  2. det å gjøre mindre streng;
    tillempning
    Eksempel
    • en oppmyking av nåværende regler er nødvendig

lemleste

verb

Opphav

jamfør dansk læste og norrønt lesta ‘skade’, av lem (2 og gammeldansk læste ‘skade’; sisteleddet av last (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli lemlestet i en ulykke

krenke

verb

Opphav

norrønt krenkja; av lavtysk krenken, av krank ‘syk’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • krenke noen;
    • føle seg krenket
    • brukt som adjektiv
      • krenkende ytringer;
      • krenkende oppførsel
  2. ikke respektere;
    Eksempel
    • krenke menneskerettighetene;
    • krenke landets grenser;
    • bli beskyldt for å ha krenket privatlivets fred

hulk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

en enkelt stønnende, hul lyd under hulking
Eksempel
  • høre noen såre hulk

hikst

substantiv intetkjønn

Opphav

av hikste

Betydning og bruk

hørlig og kraftig tak etter pusten
Eksempel
  • gråt og hikst;
  • høre noen såre hikst

brannblemme

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vannblemme i huden som kommer av for sterk hete
Eksempel
  • fotsålene var fulle av store, såre brannblemmer

sårfotet, sårfota, sårføtt

adjektiv

Betydning og bruk

som har såre føtter, sårbeint

Nynorskordboka 17 oppslagsord

såre 2

såra

verb

Tyding og bruk

  1. lage sår (1, 1);
    skade med sår
    Døme
    • han berre såra elgen med skotet;
    • bli såra i foten
    • i perfektum partisipp:
      • eit slag med mange falne og såra
  2. Døme
    • eg meinte ikkje å såre deg
    • i presens partisipp:
      • kome med ei sårande utsegn

såre 1

adverb

Opphav

truleg dansk; av sår (2

Tyding og bruk

  1. i høg grad
    • alt var såre godt, vel;
    • eit såre vanskeleg emne;
    • ha såre liten verknad
  2. sårt
    • gråte så såre

sår 2

adjektiv

Opphav

norrønt sárr

Tyding og bruk

  1. som kjenner vondt, som verkjer;
    svidande, øm
    Døme
    • ha sår hud, hals;
    • såre hender;
    • raude og såre auge;
    • vere sår for brystet;
    • det er sårt når du tek på kulen;
    • vere sår i, på fotenvere øm, verkje
  2. som syner pine, hugverk
    Døme
    • høyre sår gråt;
    • såre hikst
    • hard, tung
      • ein sår saknad
    • som toler lite;
      nærtakande, utolig
      • ha lett for å bli sår
    • som adverb:
      • gråte, smile, sukke sårt
    • som adverb, om behov, lengt:
      • trenge sårt til noko;
      • vente sårt på noko(n)

lesjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin laesio, av laedere ‘såre, skade’

Tyding og bruk

kroppsskade i vev, til dømes etter fall eller slag
Døme
  • indre lesjonar

krenkje, krenke

krenkja, krenka

verb

Opphav

norrønt krenkja; av lågtysk krenken, av krank ‘sjuk’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjenne seg krenkt;
    • det ho sa, krenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • krenkjande ytringar;
      • bli utsett for krenkjande haldningar
  2. ikkje respektere;
    Døme
    • krenkje ytringsfridomen;
    • menneskerettane blir krenkte

lemleste

lemlesta

verb

Opphav

jamfør dansk læste og norrønt lesta ‘skade’, av lem (2 og gammaldansk læste ‘skade’; sisteleddet av last (2

Tyding og bruk

Døme
  • bli lemlesta i ei ulykke

hikst

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av hikste (2

Tyding og bruk

høyrleg og kraftig tak etter pusten
Døme
  • gråt og hikst;
  • ho fekk fram nokre såre hikstar

uliv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt úlífi

Tyding og bruk

  1. Døme
    • drykk og uliv
  2. Døme
    • såre, slå, blø seg til ulivsså ein døyr

sårføtt

adjektiv

Tyding og bruk

som har såre, verkjande føter

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    òg i overført tyding: kollidere
    • støyte mot kvarandre;
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    òg overført tyding: tilfeldig treffe på
    • støyte på grunn
  • støyte saman
    kome (tilfeldig) borti;
    òg: bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort, stengje ute