Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
38 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

såre 2

verb

Betydning og bruk

  1. skade ved å lage sår (1, 1);
    lage sår på
    Eksempel
    • han bare såret elgen med skuddet;
    • bli såret i foten
  2. si eller gjøre noe slik at noen blir lei seg;
    Eksempel
    • om forlatelse, jeg mente ikke å såre deg;
    • uttalelsene sårer ham
Artikkelside

såre 1

adverb

Opphav

av sår (2, opprinnelig ‘smertelig’

Betydning og bruk

i høy grad;
Eksempel
  • alt var såre godt;
  • et såre vanskelig tema;
  • ha såre liten virkning

Faste uttrykk

  • såre vel
    svært bra
    • situasjonen er såre vel
Artikkelside

sår 2

adjektiv

Opphav

norrønt sárr

Betydning og bruk

  1. som er vond, sviende og øm, ofte på grunn av skade, infeksjon eller lignende;
    som verker og gir smerte
    Eksempel
    • ha sår hals;
    • hendene var såre etter alt arbeidet;
    • røde og såre øyne;
    • såre føtter
  2. som er preget av sjelelig smerte, lidelse eller sorg
    Eksempel
    • såre hulk;
    • en sår gråt;
    • en sår følelse
  3. som lett blir fornærmet (1) eller snurt (2;
    jamfør hårsår (2)
    Eksempel
    • ha lett for å bli sår
  4. som adverb: bittert, smertefullt
    Eksempel
    • smile sårt;
    • han angret sårt på valget
  5. brukt som adverb: i stor grad;
    Eksempel
    • de trenger sårt en seier;
    • vente sårt på noen

Faste uttrykk

  • sårt tiltrengt
    svært eller helt nødvendig
    • huset fikk et sårt tiltrengt malingsstrøk
Artikkelside

såre vel

Betydning og bruk

svært bra;
Se: såre
Eksempel
  • situasjonen er såre vel
Artikkelside

sårfotet, sårfota, sårføtt

adjektiv

Betydning og bruk

som har verkende og såre bein (etter å ha gått mye);
Artikkelside

sårbeint, sårbent

adjektiv

Betydning og bruk

som har verkende og såre bein (etter å ha gått mye);
Artikkelside

dyp 2, djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Betydning og bruk

  1. som rekker langt nedover eller innover;
    som har bunnen langt nede fra overflaten eller langt inne
    Eksempel
    • sjøen er 80 favner dyp;
    • deponering av CO2 på dypt vann;
    • en dyp dal;
    • et dypt sår
    • brukt som adverb:
      • bukke og neie dypt
  2. i overført betydning: tung, alvorlig, sterk, intens
    Eksempel
    • lokalsamfunnet er i dyp sorg;
    • perioden var preget av dypt alvor;
    • gjøre et dypt inntrykk
    • brukt som adverb:
      • jeg er dypt uenig i hva du sier;
      • se en dypt inn i øynene;
      • være dypt ulykkelig;
      • såre noen dypt;
      • være dypt religiøs
  3. som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • en dyp tone
  4. Eksempel
    • dyp stillhet;
    • dypt mørke
    • brukt som adverb:
      • den har en dypt rød farge
  5. skjult, underliggende;
    vanskelig å fatte
    Eksempel
    • den var dyp!
    • et dypt svar;
    • et dypt blikk;
    • livets dypere spørsmål
  6. Eksempel
    • gå i dype tanker;
    • være en dyp natur

Faste uttrykk

  • på dypt vann
    uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
    ille ute;
    på tynn is
    • vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
Artikkelside

snerte

verb

Opphav

norrønt snerta

Betydning og bruk

  1. slå lett, men sviende
    Eksempel
    • snerte en med svepa
  2. Eksempel
    • si noe som snerter
  3. berøre, sneie, streife
    Eksempel
    • snerte borti noe

Faste uttrykk

  • snerte innom
    stikke innom som snarest
  • snerte seg
    fare som snarest
    • hun kvier seg ikke for å snerte seg en tur til Bergen
Artikkelside

diplomatisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder diplomati (1) og diplomater
    Eksempel
    • diplomatiske særrettigheter;
    • diplomatiske kilder;
    • ha diplomatisk status;
    • land som Norge har diplomatisk forbindelse med
  2. som opptrer klokt og smidig og på den måten unngår å såre, provosere eller utløse en konflikt
    Eksempel
    • et diplomatisk svar;
    • hun er ikke videre diplomatisk
    • brukt som adverb:
      • opptre diplomatisk

Faste uttrykk

  • diplomatisk immunitet
    rett som en diplomat har til ikke å være underkastet oppholdsstatens myndigheter;
    eksterritorialrett
Artikkelside

skeine

verb

Opphav

norrønt skeina ‘rispe, såre’, opprinnelig ‘streife skjevt’

Betydning og bruk

Eksempel
  • sykkelen skeiner ut til høyre
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

såre 2

såra

verb

Tyding og bruk

  1. skade med å lage sår (1, 1);
    lage sår på
    Døme
    • han berre såra elgen med skotet;
    • bli såra i foten
  2. seie eller gjere noko slik at nokon blir lei seg;
    Døme
    • eg meinte ikkje å såre deg;
    • orda deira sårar han
Artikkelside

såre 1

adverb

Opphav

av sår (2, opphavleg ‘smerteleg’

Tyding og bruk

i høg grad;
Døme
  • alt var såre godt;
  • eit såre vanskeleg emne;
  • ha såre liten verknad

Faste uttrykk

  • såre vel
    særs bra
    • alt er hyggjeleg og såre vel
Artikkelside

sår 2

adjektiv

Opphav

norrønt sárr

Tyding og bruk

  1. som er vond, svidande og øm, ofte på grunn av skade, infeksjon eller liknande;
    som verkjer og gjev smerte
    Døme
    • ha sår hals;
    • såre hender;
    • raude og såre auge;
    • føtene var såre etter den lange turen
  2. som er prega av sjeleleg smerte, liding eller sorg
    Døme
    • høyre sår gråt;
    • såre hikst;
    • ein sår saknad
  3. som lett blir fornærma (1) eller snurt (2;
    jamfør hårsår (2)
    Døme
    • ha lett for å bli sår
  4. brukt som adverb: bittert, smertefullt
    Døme
    • smile sårt;
    • ho angra sårt på det ho gjorde
  5. brukt som adverb: i stor grad;
    Døme
    • begge laga treng sårt å vinne i dag;
    • vente sårt på nokon

Faste uttrykk

  • sårt tiltrengd
    særs eller heilt naudsynt
    • bygget fekk ei sårt tiltrengd oppussing
Artikkelside

såre vel

Tyding og bruk

særs bra;
Sjå: såre
Døme
  • alt er hyggjeleg og såre vel
Artikkelside

sårføtt

adjektiv

Tyding og bruk

som har verkjande og såre bein (etter å ha gått mykje);
Artikkelside

sårbeint

adjektiv

Tyding og bruk

som har verkjande og såre bein (etter å ha gått mykje);
Artikkelside

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    råke eit problem
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    tilfeldig treffe på
    • eg støytte på naboen på butikken i dag
  • støyte saman
    bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort;
    stengje ute
Artikkelside

streng 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strengr

Tyding og bruk

  1. (utspent) snor, reip eller tråd
    Døme
    • strekkje ein streng mellom to bjørker til klessnor;
    • ha strengen på ei hes;
    • dra nota etter strengen
  2. i overført tyding: kjensle, stemning
    Døme
    • spele på dei nasjonale strengene;
    • røre ved dei såre strengene
  3. tråd- eller snorliknande del av noko, i kropp eller plante
  4. fin sprut;
    stråle av væske
    Døme
    • ein streng av mjølk frå spenen;
    • etter tørken var fossen berre ein tynn streng
  5. rekkje av teikn som blir handsama som ei eining
    Døme
    • transkripsjonen er ein streng av fonem

Faste uttrykk

  • spele på mange strenger
    vere allsidig
Artikkelside

snerte 2

snerta

verb

Opphav

norrønt snerta

Tyding og bruk

  1. slå lett, men svidande
    Døme
    • snerte hesten med svepa
  2. Døme
    • seie noko som snerter
  3. Døme
    • snerte borti noko

Faste uttrykk

  • snerte innom
    stikke innom som snarast
  • snerte seg
    fare som snarast
    • ho snerte seg til butikken
Artikkelside

skeine 2

skeina

verb

Opphav

norrønt skeina; samanheng med skeiv

Tyding og bruk

  1. skjere i skinnet, rispe, såre
  2. skjere skeivt
    Døme
    • skeine inni

Faste uttrykk

  • skeine skjel
    skjere ut innmaten i skjel
Artikkelside
Side 1 av 2