Bokmålsordboka
skjene
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjene | skjener | skjena | har skjena | skjen! |
| skjenet | har skjenet | |||
| skjente | har skjent |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skjena + substantiv | skjena + substantiv | den/det skjena + substantiv | skjena + substantiv | skjenende |
| skjenet + substantiv | skjenet + substantiv | den/det skjenede + substantiv | skjenede + substantiv | |
| den/det skjenete + substantiv | skjenete + substantiv | |||
| skjent + substantiv | skjent + substantiv | den/det skjente + substantiv | skjente + substantiv | |
Opphav
beslektet med skeineBetydning og bruk
- om krøtter: fare av sted (for å bli kvitt klegg og brems)
Eksempel
- kuene skjente som gale
- fare ut til siden
Eksempel
- skjene hit og dit;
- bilen skjente ut
- fare, flyge på skrå
- skjene av sted