Bokmålsordboka
skeine
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skeine | skeiner | skeinte | har skeint | skein! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skeint + substantiv | skeint + substantiv | den/det skeinte + substantiv | skeinte + substantiv | skeinende |
Opphav
norrønt skeina ‘rispe, såre’, opprinnelig ‘streife skjevt’Betydning og bruk
Eksempel
- sykkelen skeiner ut til høyre