Artikkelside

Bokmålsordboka

diplomat

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en diplomatdiplomatendiplomaterdiplomatene

Opphav

av fransk diplomate ‘person med fullmakt’; av diplom

Betydning og bruk

  1. person som er offisiell representant for sin stat i en annen stat
  2. person som går klokt og smidig fram, særlig i forhandlinger
    Eksempel
    • han er ingen diplomat