Bokmålsordboka
nærtagen, nærtaken, nærtagende, nærtakende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| nærtagen | nærtagent | nærtagne | nærtagne |
| nærtagende | nærtagende | nærtagende | nærtagende |
| nærtaken | nærtakent | nærtakne | nærtakne |
| nærtakende | nærtakende | nærtakende | nærtakende |
Betydning og bruk
som lett tar seg nær av noe;
følsom, ømtålig