Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
136 treff
Bokmålsordboka
121
oppslagsord
røde
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rǿða
Betydning og bruk
snakke
,
prate
Eksempel
røde
sammen
Artikkelside
røde
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rǿða
Betydning og bruk
samtale
(
1
I)
,
snakk
(1)
Artikkelside
røde
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
roði
f
Betydning og bruk
rød farge, rødaktig skinn
;
jamfør
morgenrøde
Artikkelside
rød
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rauðr
,
beslektet
med
latin
ruber
;
jamfør
rubin
Betydning og bruk
som har farge som ligner blod (og som ligger mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
Eksempel
røde roser
;
være rød og frisk i kinnene
;
bli rød av sinne
;
være rød i øynene av gråt
;
et rødt hus
politisk radikal
;
kommunistisk
;
revolusjonær
(
2
II
, 1)
Eksempel
politisk er han temmelig
rød
Faste uttrykk
den røde hane galer
det brenner
;
det er brann
fredag kveld gol den røde hane i byen igjen
ikke ha et rødt øre
være helt blakk
på røde rappen
med det samme
;
på flyende flekken
rød dag
dag som er markert med rød skrift i kalender
;
fridag
rød lykt
lykt som lyser rødt (ved inngangen til en sal) som tegn på at billettene til en forestilling eller konsert er utsolgt
fullt hus
(1)
forestillingen ble spilt 80 ganger for røde lykter
rød strek
rødfarget strek som markerer feil i en tekst
få mange røde streker
grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
rød tråd
sammenbindende elementet
gå som en rød tråd gjennom boka
røde garder
avdelinger av væpnede kommunister som har spilt en rolle under uroligheter og revolusjoner i flere europeiske land
ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
røde hunder
barnesykdom med rødt utslett
;
Rubella
røde tall
tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
rødt kort
i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
motsigelse, innvending
flere av debattantene burde ha fått rødt kort
rødt lys
stoppsignal
(1)
få bot for å kjøre på rødt lys
det å si eller få nei til noe
;
avslag
(2)
gi rødt lys til riving
;
flere lovforslag fikk rødt lys
virke som en rød klut
vekke raseri
Artikkelside
paradiseple
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
busk av slekta
Malus
med små, søte og røde frukter
Artikkelside
pannestein
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
takpanne av tegl
;
takstein
Eksempel
hvite hus med røde pannesteiner
Artikkelside
rulle ut
Betydning og bruk
Sjå:
rulle
folde ut en rull
Eksempel
rulle ut den røde løperen
;
de
rullet
ut kunstgresset
forme noe til en kule eller sylinder med roterende bevegelser med hendene
Eksempel
rulle ut boller
sette i verk noe på løpende bånd
;
innføre i et (større) område
Eksempel
de ruller ut bredbånd i hele distriktet
Artikkelside
den røde hane galer
Betydning og bruk
det brenner
;
det er brann
;
Sjå:
hane
,
rød
Eksempel
fredag kveld gol den røde hane i byen igjen
Artikkelside
bestemme seg
Betydning og bruk
treffe en beslutning, avgjøre, lande på
;
Sjå:
bestemme
Eksempel
de bestemte seg for den røde kommoden
;
vi har bestemt oss for å reise i morgen
;
nøle med å bestemme seg
Artikkelside
rød jonsokblom
Betydning og bruk
plante i nellikfamilien med røde blomster
;
Silene dioica
;
Sjå:
jonsokblom
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
røde
4
IV
røda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rǿða
Tyding og bruk
snakke, prate
;
fortelje
Døme
dei rødde om vêr og vind
;
han røder med kven som helst
Artikkelside
røde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rǿða
Tyding og bruk
samtale
(
1
I)
;
snakk
(2)
,
prat
forteljing, soge
Døme
han fortalde røder om kvelden
Artikkelside
ròde
2
II
,
røde
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
roði
;
av
raud
Tyding og bruk
raud let, raudleg skin
Døme
kvelds
ròde
;
skam
ròde
Artikkelside
røde
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rǿði
‘det ein ror med, årer’
Tyding og bruk
kollektivt
: alle årene som høyrer til i ein båt
rom i båt med det åreparet som høyrer til
Døme
han sat i bakrødet
Artikkelside
mase
masa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
streve
(1)
,
kave
(
3
III
, 2)
Døme
mase med matlaging heile dagen
formane tidt og ofte
;
kome med inntrengjande ynske, bøn
eller liknande
;
tigge
(1)
,
gnåle
Døme
ho masa på dei for å få dei til å vere stille
;
barna masar om søtsaker
;
dei masa seg til å få vere lenge oppe
prate
,
røde
(
4
IV)
Døme
nei, no har vi sete her og masa alt for lenge
Faste uttrykk
mase seg ut
trøytte seg ut
Artikkelside
ralle
2
II
ralla
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
;
jamfør
rale
Tyding og bruk
snakke mykje
;
skravle,
røde
(
4
IV)
Døme
sitje og ralle
Artikkelside
pratsam
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
fæl til å prate, drøse, røde, svalle
;
pratesjuk
,
taletrengd
Artikkelside
radle
radla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
ralle
(
2
II)
Tyding og bruk
prate om laust og fast
;
røde,
svalle
(
1
I)
Artikkelside
prate
prata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
samtale uformelt
;
drøse
(
2
II)
,
svalle
(
2
II)
,
røde
(
4
IV)
,
snakke
Døme
prate om gamle dagar
;
prate politikk
vrøvle
,
vase
(
3
III)
,
tøve
Døme
prate noko bort
;
prate tull
Artikkelside
tale
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tala f
Tyding og bruk
det å
tale
(
2
II
, 1)
, det å seie noko
;
snakk
,
prat
,
røde
(
1
I)
Døme
skrift og tale
evne til å
tale
(
2
II
, 1)
eller
bruke røysta, språket
;
taleevne
Døme
ha dårleg tale
etter fransk
parole
: bruk av språket hos den einskilde, til skilnad frå
språk
(1)
talespråk
, (nasjonal)språk
Døme
daglegtale
;
uttale
;
ein film med norsk tale
det ein seier
Døme
klar, tydeleg tale
samtale
(
1
I)
,
samrøde
(
1
I)
,
drøfting
få nokon i tale
i
uttrykk
:
ikkje (vere) tale om
–
ikkje vere spørsmål om; ikkje kome til å skje
det ein seier om eit emne ved eit særleg høve
;
føredrag
,
preike
(
1
I)
Døme
festtale
;
takketale
;
halde tale
Faste uttrykk
ikkje kome på tale
vere uaktuelt
det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
vere på tale
bli drøfta
;
bli gjord framlegg om
;
vere aktuell
det er på tale å byggje nytt ferjeleie
;
det var på tale med evakuering
vere tale om
dreie seg om
;
gjelde
det er tale om eit brotsverk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100