Bokmålsordboka
rubin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rubin | rubinen | rubiner | rubinene |
Opphav
fra middelalderlatin; av latin rubeus ‘rød’Betydning og bruk
rød edelstein
Eksempel
- en ring med to rubiner