Bokmålsordboka
rubin
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en rubin | rubinen | rubiner | rubinene |
Opphav
fra middelalderlatin; av latin rubeus ‘rød’Betydning og bruk
rød edelstein
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en rubin | rubinen | rubiner | rubinene |