Bokmålsordboka
kjennelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kjennelig | kjennelig | kjennelige | kjennelige |
Opphav
norrønt kenniligrBetydning og bruk
som en kan kjenne igjen
Eksempel
- han er lett kjennelig på det røde håret