Nynorskordboka
preike 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei preike | preika | preiker | preikene |
Opphav
jamfør norrønt prédikan; av preike (2Tyding og bruk
- oppbyggjeleg tale i ei gudsteneste
Døme
- halde preike
- moraliserande foredrag
- som etterledd i ord som
- moralpreike
- skjennepreike