Avansert søk

352 treff

Bokmålsordboka 158 oppslagsord

punkt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt punktr; samme opprinnelse som punktum

Betydning og bruk

  1. lite, rundt merke;
    Eksempel
    • et punkt etter en note;
    • stjernene stod som lysende punkter på himmelen
  2. sted uten utstrekning
    Eksempel
    • to linjer krysser hverande i et punkt
  3. avgrenset område;
    Eksempel
    • det nordligste punktet i Europa
  4. trinn i bevegelse, prosess, utvikling eller lignende;
    Eksempel
    • komme til et visst punkt
  5. Eksempel
    • han la fram et forslag i tre punkter;
    • på det punktet tar du feil;
    • hun påviste feilene punkt for punkt
  6. typografisk målenhet
    Eksempel
    • åtte punkts skrift;
    • et punkt er 0, 37549 mm eller ¹⁄₁₂ cicero

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
  • kritisk punkt
    • sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
      • bakkens kritiske punkt er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjørende del av noe
      • prisen er et kritisk punkt i forhandlingene
  • til punkt og prikke
    helt nøyaktig;
    til minste detalj
    • jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
  • ømt/sårt punkt
    noe som er særlig sårbart hos en person;
    noe som lett vekker irritasjon eller lignende
    • kommentaren traff et ømt punkt;
    • du etterlater deg et sårt punkt

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noe å hjelpe seg med;
    ha noe å by på eller fare med
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp

steg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stig; jamfør stige (2

Betydning og bruk

  1. det å flytte den ene foten foran den andre;
    Eksempel
    • gå med lange steg
  2. i overført betydning: handling som ledd i virksomhet, utvikling, prosess eller lignende
    Eksempel
    • ta et steg om gangen;
    • prosjektet har tatt et steg i riktig retning
  3. Eksempel
    • lære seg stegene i vals
  4. avstand mellom hver fot når en går
    Eksempel
    • keeperen tok et steg til høyre
  5. tverrtre til å trå på
    Eksempel
    • det øverste steget i stigen
  6. grad eller punkt i en skala;
    fase eller stadium i en utvikling;
    trinn

Faste uttrykk

start

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; jamfør starte

Betydning og bruk

  1. det å begynne på noe;
    Eksempel
    • foretaket fikk en dårlig start;
    • turen var vellykket helt fra starten
  2. det å starte (på signal) i en idrettskonkurranse
    Eksempel
    • konkurransen fra start til mål;
    • 15 lag stilte til start i stafetten;
    • hele feltet fikk en god start;
    • være raskt ute i starten
  3. det å få i gang (motor, kjøretøy eller lignende)
    Eksempel
    • start på motoren
  4. sted eller punkt der noe begynner;
    Eksempel
    • vi måtte rykke tilbake til start;
    • ved starten av året så ting vesentlig bedre ut

ytterpunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. punkt som ligger lengst mulig fra midten eller sentrum
    Eksempel
    • sirkelens ytterpunkter
  2. i overført betydning: punkt som ligger i enden av en (forestilt) akse eller linje
    Eksempel
    • Narvik er Ofotbanens vestlige ytterpunkt;
    • politikerne representerer hvert sitt ytterpunkt i spørsmålet om skatt

vindrose

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

etter tysk, fra fransk; jamfør rose (1

Betydning og bruk

diagram der observasjoner av vindretning og vindstyrke er merket av med piler inn mot samme punkt

vendepunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i matematikk: midtpunkt i en S-formet kurve
  2. i overført betydning: (tids)punkt der noe viser en klar endring
    Eksempel
    • komme til et vendepunkt i livet;
    • 1814 er et vendepunkt i norsk historie;
    • romanen har flere overraskende vendepunkter

vektstang

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. i fysikk: avlang gjenstand som er bevegelig om et fast punkt og kan påvirkes av krefter;
  2. stang (1) til å henge vekter på, brukt til å trene kroppsstyrke med

uklarhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være uklar
    Eksempel
    • det er uklarhet om hvem som har ansvaret
  2. noe som er uklart;
    uklart punkt
    Eksempel
    • teksten inneholdt mange uklarheter;
    • uklarheter i lovverket

stiple

verb

Opphav

gjennom engelsk; fra nederlandsk, av stip ‘punkt’

Betydning og bruk

merke av eller markere med korte streker
Eksempel
  • stiple en linje til å klippe etter
  • brukt som adjektiv:
    • en stiplet linje

Nynorskordboka 194 oppslagsord

punkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt punktr; same opphav som punktum

Tyding og bruk

  1. lite, rundt merke;
    Døme
    • eit punkt etter ein note;
    • stjernene stod som lysande punkt på himmelen
  2. stad utan utstrekning
    Døme
    • to linjer kryssar kvarandre i eit punkt
  3. Døme
    • det vestlegaste punktet i Noreg
  4. steg i rørsle, prosess, utvikling eller liknande;
    Døme
    • kome til eit visst punkt
  5. Døme
    • eg har eit framlegg i tre punkt;
    • på det punktet tek du feil;
    • vi får drøfte saka punkt for punkt
  6. typografisk måleining
    Døme
    • åtte punkts skrift;
    • eit punkt er 0,37549 mm eller 1/12 cicero

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane
  • til punkt og prikke
    heilt nøyaktig;
    til minste detalj
    • dei har følgt lova til punkt og prikke
  • ømt/sårt punkt
    noko som er særleg sårbart hos ein person;
    noko som lett vekkjer irritasjon eller liknande
    • utsegna treffer eit ømt punkt hos mange;
    • tapet vart eit sårt punkt for meg

start

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; jamfør starte

Tyding og bruk

  1. det å byrje på noko;
    Døme
    • tiltaket fekk ein lovande start;
    • turen var vellykka heilt frå starten
  2. det å starte (på signal) i ei idrettstevling
    Døme
    • leie ei tevling frå start til mål;
    • heile feltet fekk ein god start;
    • vere raskt ute i starten
  3. det å få i gang (motor, køyretøy eller liknande)
    Døme
    • få start på motoren
  4. stad eller punkt der noko byrjar;
    Døme
    • rykke tilbake til start;
    • etter kvart var vil tilbake ved starten

ytterpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt som ligg lengst frå midten eller sentrum
    Døme
    • tida pendelen treng til å svinge frå eine ytterpunket til det andre
  2. i overført tyding: punkt som ligg i enden av ei (førestilt) linje
    Døme
    • sanninga ligg ein plass mellom ytterpunkta i saka;
    • partiet representerer eit ytterpunkt i norsk politikk

vektstong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i fysikk: avlang gjenstand som svingar om eit fast punkt, og som kan påverkast av krefter;
  2. stong (1) til å hengje vekter på, brukt til å trene kroppsstyrkje med

vendepunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i matematikk: midtpunkt i ei S-forma kurve
  2. i overført tyding: (tids)punkt der noko viser ei klar endring
    Døme
    • eit vendepunkt i livet;
    • 1814 er eit vendepunkt i norsk historie;
    • romanen har fleire overraskande vendepunkt

uklarleik, uklårleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere uklar
    Døme
    • skape uklarleik om reglane
  2. noko som er uklart;
    uklart punkt
    Døme
    • avklare eventuelle uklarleikar i ordninga

romstorleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. storleik på rom i ein bygning
  2. figur av linjer og punkt som kan skildrast ut frå lengd, breidd og høgd;

planfigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

figur av linjer og punkt som femner om dei to dimensjonane lengd og breidd, og som dermed kan bli teikna på ei plan flate;
til skilnad frå romfigur

romfigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

figur av linjer og punkt som femner om dei tre dimensjonane lengd, breidd og høgd, til dømes sylinder (1) eller kube (1;
til skilnad frå planfigur
Døme
  • rekne ut overflata av romfigurar

stiple

stipla

verb

Opphav

gjennom engelsk; frå nederlandsk, av stip ‘punkt’

Tyding og bruk

merkje av eller markere med korte strekar
Døme
  • stiple ei linje til å sy etter
  • brukt som adjektiv:
    • ei stipla linje