Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
328 treff

Bokmålsordboka 140 oppslagsord

punkt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt punktr; samme opprinnelse som punktum

Betydning og bruk

  1. prikk, lite merke
    Eksempel
    • stjernene stod som lysende punkter på himmelen
  2. sted uten utstrekning
    Eksempel
    • to linjer krysser hverande i et punkt;
    • det kritiske punkt
  3. Eksempel
    • komme til et visst punkt
  5. del, side av sak
    Eksempel
    • et ømt punkt;
    • et forslag i tre punkter;
    • på det punktet tar du feil;
    • påvise noe punkt for punkt
  6. typografisk målenhet, = 0, 37549 mm eller ¹⁄₁₂ cicero
    Eksempel
    • åtte punkts eller punkters skrift

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak
  • til punkt og prikke
    nøyaktig, til minste tøddel
Artikkelside

nåløye

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hull i en synål til å trekke tråden gjennom
  2. i overført betydning: vanskelig punkt, trinn eller lignende
    Eksempel
    • den eksamenen er litt av et nåløye å komme igjennom
Artikkelside

brennpunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. punkt der lysstråler samles etter å ha gått gjennom en samlelinse eller blitt reflektert av et hulspeil;
  2. betegnelse for et bestemt punkt i et kjeglesnitt
  3. i overført betydning: sentrum for noe viktig eller interessant;
    Eksempel
    • stå i brennpunktet for begivenhetene
Artikkelside

pointillisme

substantiv hankjønn

Uttale

poengtiliˊsme

Opphav

fra fransk, av point ‘punkt’

Betydning og bruk

kunstmalerteknikk som går ut på at rene farger settes på lerretet i små punkter, særlig brukt av impresjonistene i 1880- og 1890-årene
Artikkelside

overskytende

adjektiv

Betydning og bruk

som overstiger en viss mengde, et visst punkt og lignende;
som blir til overs;
Eksempel
  • det overskytende beløpet
Artikkelside

til punkt og prikke

Betydning og bruk

helt nøyaktig;
til minste detalj;
Eksempel
  • jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
Artikkelside

prikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘spiss, pigg’

Betydning og bruk

  1. punkt, lite merke
    Eksempel
    • en grønn bluse med hvite prikker;
    • den svenske bokstaven ‘ö’ er en ‘o’ med to prikker over;
    • vi så hytta som en prikk i det fjerne
  2. form for straffepoeng for å gjøre noe feil i trafikken eller for brudd på andre regler
    Eksempel
    • få prikker i førerkortet;
    • de mistet en kontrollpost og fikk 20 prikker

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    tillegg som gjør noe fullkomment;
    krona på verket
    • de nye putene er prikken over i-en
  • på en prikk
    nøyaktig, helt og fullt
    • de lignet hverandre på en prikk;
    • det stemmer på en prikk
  • på prikken
    nøyaktig
    • de var på prikken like;
    • møte opp på prikken klokka elleve
  • til punkt og prikke
    helt nøyaktig;
    til minste detalj
    • jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
Artikkelside

preteritum

substantiv intetkjønn

Uttale

preteˊritum; pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå forbi’

Betydning og bruk

  1. verbalform som uttrykker fortid i forhold til tidspunktet for utsagnet, for eksempel ‘det snødde i går’
  2. brukt i vilkårssetninger, for eksempel ‘hvis jeg hadde mange penger’, ‘var det mulig å få litt å drikke?’
  3. brukt i uttrykk for undring eller misnøye, for eksempel ‘det var stor gutt, det’, ‘det var dumt at du ikke kunne komme’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med ‘ha’ eller ‘være’ som hjelpeverb, for eksempel ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’
Artikkelside

preteritum futurum

Betydning og bruk

verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’;
Artikkelside

pol 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘akse, spiss’

Betydning og bruk

  1. hvert av endepunktene (og områdene rundt) på jordaksen eller himmelaksen
  2. hvert av endepunktene i en magnet eller elektrisk leder
    Eksempel
    • negativ og positiv pol;
    • motsatte poler tiltrekker hverandre
  3. i matematikk: punkt som linjer eller andre punkter står i et visst forhold til
    Eksempel
    • matematisk pol
  4. i overført betydning: motsetning, kontrast
    Eksempel
    • svinge mellom to poler
Artikkelside

Nynorskordboka 188 oppslagsord

punkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt punktr m; same opphav som punktum

Tyding og bruk

  1. lite, rundt merke
    Døme
    • eit punkt etter ein note
  2. stad utan utstrekning
    Døme
    • to linjer kryssar kvarandre i eit punkt
  3. Døme
    • det vestlegaste punktet i Noreg
    • òg i overført tyding:
      • eit sårt punkt
  4. steg (stadium, grad) i rørsle, prosess, utvikling eller liknande
    Døme
    • kome til eit visst punkt
  5. side av sak
    Døme
    • drøfte saka punkt for punkt;
    • på det punktet tek du feil;
    • eit framlegg i tre punkt
  6. typografisk måleining
    Døme
    • eit punkt er 0,37549 mm eller 1/12 cicero;
    • 8 punkts skrift

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    (av latin punctum saliens) det avgjerande;
    hovudsaka
  • til punkt og prikke
    heilt nøyaktig, hårfint, til minste detalj
Artikkelside

res 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rise (3

Tyding og bruk

høgaste punkt på bakke eller høgd;
Artikkelside

brennpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt der lysstrålar møtest etter å ha gått gjennom ei samlelinse eller vortne reflekterte frå ein holspegel;
  2. nemning for eit visst punkt i eit kjeglesnitt
  3. i overført tyding: sentrum for noko viktig eller interessant;
    Døme
    • kome i brennpunktet for ein konflikt
Artikkelside

projisere

projisera

verb

Opphav

av latin pro- og jacere ‘kaste’

Tyding og bruk

  1. i matematikk: føre over eller teikne av punkt, linje(r) eller romfigur(ar) på ei linje eller eit plan;
  2. vise fram lysbilete på ei kvit flate
    Døme
    • projisere på ein skjerm
  3. framstille (ein del av) jordoverflata på eit plan eller eit kart
  4. i psykologi: overføre eigne kjensler, tankar eller motiv på andre menneske
Artikkelside

pointillisme

substantiv hankjønn

Uttale

poengtiliˊsme

Opphav

frå fransk, av point ‘punkt’

Tyding og bruk

kunstmålarteknikk som går ut på at reine fargar blir sette på lerretet i små punkt, særleg nytta av impresjonistane i 1880- og 1890-åra
Artikkelside

overskytande

adjektiv

Tyding og bruk

som går over ei viss mengd, eit visst punkt og liknande;
som blir til overs;
Døme
  • den overskytande summen
Artikkelside

prikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘spiss, pigg’

Tyding og bruk

  1. punkt, lite merke, liten rund flekk
    Døme
    • grønt tøy med kvite prikkar i;
    • den svenske bokstaven ‘ö’ er ein ‘o’ med to prikkar over;
    • vi såg hytta som ein prikk langt borte
  2. form for straffepoeng for misferd i trafikken eller for brot på andre reglar
    Døme
    • få prikkar i førarkortet;
    • han fekk mange prikkar i rebusløpet;
    • få ein prikk for brot på skjenkjeløyvet

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    det som gjer noko fullkome;
    krona på verket
    • blomstrane i vasen sette prikken over i-en
  • på ein prikk
    nøyaktig, heilt og fullt
    • han liknar faren på ein prikk;
    • det stemmer på ein prikk
  • på prikken
    nøyaktig
    • dørene er på prikken like;
    • på prikken klokka åtte
  • til punkt og prikke
    heilt nøyaktig;
    til minste detalj
    • dei har følgt lova til punkt og prikke
Artikkelside

pol 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘akse, spiss’

Tyding og bruk

  1. kvart av endepunkta (og området ikring) på jordaksen eller på himmelaksen
  2. kvart av endepunkta i ein magnet eller elektrisk leiar
    Døme
    • negativ og positiv pol;
    • motsette polar tiltrekkjer seg kvarandre
  3. i matematikk: punkt som linjer eller andre punkt står i eit visst høve til
    Døme
    • matematisk pol
  4. i overført tyding: motsetning, kontrast
    Døme
    • svinge mellom to polar
Artikkelside

til punkt og prikke

Tyding og bruk

heilt nøyaktig;
til minste detalj;
Sjå: prikk, punkt
Døme
  • dei har følgt lova til punkt og prikke
Artikkelside

preteritum futurum

Tyding og bruk

verbalform brukt til å uttrykkje ei handling som er framtidig i høve til eit gjeve punkt i fortida, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’;
Artikkelside
Side 1 av 19