Bokmålsordboka
last 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en last | lasten | laster | lastene |
| hunkjønn | ei/en last | lasta | ||
Opphav
fra lavtysk, jamfør norrønt lest; beslektet med lade (2 og lassBetydning og bruk
Faste uttrykk
- legge noen noe til lastklandre eller laste noen for noe
- han hadde ikke gjort noe galt som de kunne legge ham til last
- ligge noen til lastvære til byrde for noen
- jeg vil helst ikke ligge familien til last
- seile med lik i lastenplages eller hemmes av gamle feil, tradisjoner, fordommer eller lignende