Bokmålsordboka
regel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en regel | regelen | regler | reglene |
Opphav
gjennom tysk, fra latin regula ‘linjal, rettesnor’; jamfør regleBetydning og bruk
Eksempel
- følge spillets regler;
- han ble straffet for å ha brutt reglene;
- det er en uskrevet regel at en rydder plassen sin før en går
- som etterledd i ord som
- fjellvettregel
- forholdsregel
- leveregel
- forhold som stadig gjentar seg
Eksempel
- hun har gjort det til en fast regel å stå tidlig opp i helgene
Faste uttrykk
- etter alle kunstens reglernøyaktig slik noe skal gjøres;
svært grundig - gyllen regelklok og god regel
- det er en gyllen regel ikke å legge igjen verdisaker i bilen
- i regelensom oftest;
vanligvis - ingen regel uten unntakdet fins alltid enkelte tilfeller der regelen ikke gjelder
- som regelsom oftest;
til vanlig