Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

provosere

verb

Opphav

av latin provocare ‘kalle fram, øse opp’

Betydning og bruk

  1. få til å skje;
    Eksempel
    • provosere fram en avgjørelse i en sak
    • brukt som adjektiv:
      • provosert abort
  2. uttale eller oppføre seg på en så utfordrende eller irriterende måte at det framkaller en reaksjon hos motparten
    Eksempel
    • jeg lot meg provosere av den frekke oppførselen hennes
    • brukt som adjektiv:
      • butikken fikk reaksjoner fra mange provoserte kunder;
      • han var så provosert at han slo i bordet

utfordre

verb

Opphav

etter tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. oppfordre sterkt til handling;
    Eksempel
    • utfordre noen til duell;
    • han utfordret alle mosjonistene til å delta i løpet
  2. være eller opptre kritisk overfor noen (slik at de reagerer);
    Eksempel
    • utfordre de etablerte sannhetene
  3. stille krav til
    Eksempel
    • bli utfordret intellektuelt;
    • utviklingen utfordrer samfunnet

Faste uttrykk

  • utfordre skjebnen
    gjøre noe vågalt eller halsbrekkende

uteske

verb

Opphav

av eske (2

Betydning og bruk

oppfordre noen til å uttale seg;
spørre ut;
Eksempel
  • de utesket ministeren
  • brukt som adjektiv:
    • være uteskende overfor noen

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skarp, kvass ende;
    Eksempel
    • spissen på pila
  2. fremste del av noe
    Eksempel
    • gå i spissen av 17. mai-toget
  3. person som utmerker seg;
    Eksempel
    • spissene innenfor arbeiderbevegelsen
  4. i fotball: angrepsspiller som spiller i fremste rekke i laget
    Eksempel
    • den beste spissen på laget;
    • hun spilte spiss for Brann
  5. skjerpende smakstilsetning
    Eksempel
    • maten var god, men manglet den lille ekstra spissen

Faste uttrykk

  • i spissen for
    i ledelsen av;
    i brodden for
    • stå i spissen for protestene
  • sette en spiss på
    gjøre ekstra god, forhøye virkningen av noe
    • kongeparets besøk satte en spiss på feiringen
  • sette på spissen
    drive til ytterste konsekvens;
    framstille på en skarp måte for å provosere fram en reaksjon
    • han var en stri mann som likte å sette tingene på spissen

på silkeføtter

Betydning og bruk

stille og forsiktig;
diskré;
Eksempel
  • liste seg på silkeføtter;
  • politikere som går på silkeføtter for ikke å provosere

egle opp

Betydning og bruk

provosere fram reaksjon;
hisse opp;
erte opp;
Se: egle
Eksempel
  • artisten egler opp publikum;
  • ungdommer som egler hverandre opp

be om bråk

Betydning og bruk

forårsake bråk;
Se: be
Eksempel
  • ikke inngå muntlige avtaler – det er å be om bråk

sette på spissen

Betydning og bruk

drive til ytterste konsekvens;
framstille på en skarp måte for å provosere fram en reaksjon;
Se: spiss
Eksempel
  • han var en stri mann som likte å sette tingene på spissen

passe seg for

Betydning og bruk

ta seg i vare for;
Se: passe
Eksempel
  • en må passe seg for hva en sier;
  • jeg passet meg for å provosere

vende det andre kinnet til

Betydning og bruk

(etter Matt 5,39) ikke la seg provosere;
Se: kinn

Nynorskordboka 16 oppslagsord

provosere

provosera

verb

Opphav

av latin provocare ‘kalle fram, øse opp’

Tyding og bruk

  1. få til å hende;
    kalle fram;
    Døme
    • dei provoserte fram eit hastevedtak
    • brukt som adjektiv:
      • provosert abort
  2. uttale eller oppføre seg på ein så utfordrande eller irriterande måte at det kallar fram ein reaksjon frå motparten
    Døme
    • ikkje la deg provosere av han!
    • brukt som adjektiv:
      • avisa fekk reaksjonar frå mange provoserte lesarar;
      • ho vart så provosert at ho slo etter han

utfordre

utfordra

verb

Opphav

etter lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. oppmode sterkt til handling;
    Døme
    • utfordre nokon til duell;
    • han gav 1000 kroner til innsamlinga og utfordra alle andre til å gjere det same
  2. vere eller opptre kritisk overfor nokon (slik at dei reagerer);
    Døme
    • utfordre det etablerte samfunnet
  3. stille krav til
    Døme
    • bli utfordra intellektuelt;
    • utviklinga utfordrar samfunnet

Faste uttrykk

  • utfordre lagnaden
    gjere noko vågalt

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kvass, skarp ende;
    Døme
    • ei nål endar i ein spiss
  2. fremste delen av noko
    Døme
    • gå i spissen av 17. mai-toget
  3. person som merkjer seg ut;
    Døme
    • spissane i fagrørsla
  4. i fotball: angrepsspelar i fremste lagdelen
    Døme
    • spele spiss;
    • eit lag har til vanleg ein eller to spissar
  5. skjerpande smakstilsetjing
    Døme
    • setje ein spiss på sausen med litt raudvin

Faste uttrykk

  • i spissen for
    i leiinga av;
    i brodden for
    • stå i spissen for arbeidet;
    • gå i spissen for å samle inn pengar
  • setje ein spiss på
    gjere ekstra god;
    auke verknaden av
    • turistane tykte vêret sette ein spiss på opplevinga
  • setje på spissen
    presse til det ytste;
    framstille på ein skarp måte for å provosere fram ein reaksjon
    • partiet ynskte å opptre smidig og ikkje setje saka på spissen

setje på spissen

Tyding og bruk

presse til det ytste;
framstille på ein skarp måte for å provosere fram ein reaksjon;
Sjå: spiss
Døme
  • partiet ynskte å opptre smidig og ikkje setje saka på spissen

kinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kinn

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to sideflatene i andletet
    Døme
    • danse kinn mot kinn;
    • klappe nokon på kinnet;
    • jenta hadde raude kinn;
    • han fekk frisk farge i kinna;
    • kjenne kinna brenne
  2. særleg brukt i stadnamn: bratt fjellside

Faste uttrykk

  • vende det andre kinnet til
    (etter Matt 5,39) ikkje la seg provosere

egle

egla

verb

Opphav

truleg samanheng med agg

Tyding og bruk

prøve å få til strid eller slagsmål;
Døme
  • stå og egle

Faste uttrykk

  • egle opp
    provosere fram reaksjon;
    hisse opp;
    erte opp
    • egle opp folk med spitord
  • egle seg inn på
    trengje seg inn på (med provoserande framferd)
    • brautande karar som eglar seg inn på andre

diplomatisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • diplomatiske særrettar;
    • land som Noreg har diplomatisk samband med
  2. som ter seg klokt og smidig og slik unngår å krenkje, provosere eller utløyse ein konflikt
    Døme
    • ein diplomatisk framgangsmåte
    • brukt som adverb
      • svare diplomatisk

Faste uttrykk

  • diplomatisk immunitet
    rett som ein diplomat har til å stå utanfor lover og domsrett i eit land;
    eksterritorialrett

be 1, bede

beda

verb

Opphav

norrønt biðja

Tyding og bruk

  1. vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
    Døme
    • be nokon om å gjere noko;
    • be om lov;
    • be seg fri
  2. halde bøn;
    gå i forbøn for
    Døme
    • be for maten;
    • be til Gud;
    • be for nokon
  3. Døme
    • dei bad farvel
  4. by inn;
    Døme
    • be nokon på kaffi
  5. Døme
    • ho gjekk i gardane og bad

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandla skånsamt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    framkalle bråk;
    provosere
    • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
  • be seg unna
    be seg friteken;
    orsake seg for å få sleppe
  • ikkje la seg be to gonger
    ikkje nøle

trolle 2

trolla

verb

Opphav

truleg av engelsk troll ‘leggje ut provoserande innlegg på internett for å få ein reaksjon’, av ‘fiske med dorg’, samanblanding med trolle (1

Tyding og bruk

sjikanere eller provosere nokon på internett;
opptre som nettroll
Døme
  • folk som sit og trollar på internett

egle opp

Tyding og bruk

provosere fram reaksjon;
hisse opp;
erte opp;
Sjå: egle
Døme
  • egle opp folk med spitord