Nynorskordboka
provosere
provosera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å provoseraå provosere | provoserer | provoserte | har provosert | provoser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| provosert + substantiv | provosert + substantiv | den/det provoserte + substantiv | provoserte + substantiv | provoserande |
Opphav
latin provocare ‘kalle fram, øse opp’Tyding og bruk
eggje, utfordre (til ulovleg handling);
kalle fram
Døme
- eit provoserande spørsmål;
- bli provosert til å ta ordet
Faste uttrykk
- provosert abortframkalla abort