Nynorskordboka
utfordre
utfordra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utfordraå utfordre | utfordrar | utfordra | har utfordra | utfordr!utfordra!utfordre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utfordra + substantiv | utfordra + substantiv | den/det utfordra + substantiv | utfordra + substantiv | utfordrande |
Opphav
etter lågtysk; tyskTyding og bruk
- vere eller opptre kritisk overfor nokon (slik at dei reagerer);
Døme
- utfordre det etablerte samfunnet
- stille krav til
Døme
- bli utfordra intellektuelt;
- utviklinga utfordrar samfunnet
Faste uttrykk
- utfordre lagnadengjere noko vågalt