Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
114 treff
Bokmålsordboka
50
oppslagsord
prate
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
snakke gemyttlig sammen, passiare
Eksempel
vi
pratet
om gamle dager
drøfte, snakke om
prate
politikk
tøve
,
vrøvle
Eksempel
å, du
prater
!
Artikkelside
få i tale
Betydning og bruk
få til å uttale seg
;
få til å prate
;
Se:
tale
Eksempel
de prøvde å få ministeren i tale
Artikkelside
slå av
Betydning og bruk
Se:
slå
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast
eller lignende
;
skru av
Eksempel
slå av lyset
;
de slo av tv-en
;
jeg har slått av motoren
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og lignende
Eksempel
slå av en prat
;
han smilte og slo av en spøk
Artikkelside
veve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vefa
Betydning og bruk
slå
renning
(
2
II)
og
innslag
(3)
i en
vev
(
1
I
, 2)
sammen til tøy
Eksempel
sitte og
veve
;
veve et teppe
i overført betydning
: blande, involvere
Eksempel
bli vevd inn i noe
prate tull
;
tulle, vrøvle
Eksempel
veve
i hop en historie
;
ligge og
veve
i ørske
Faste uttrykk
veve saman
blande
veve saman sorg og glede
veve seg
vikle eller flette seg
tømmene hadde vevd seg sammen
;
veve
seg inn i et tankespinn
Artikkelside
vegg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
veggr
Betydning og bruk
loddrett avgrensning av en bygning utad
;
loddrett flate som skiller mellom rom
Eksempel
skille
vegg
, stue
vegg
, ytter
vegg
, tømmer
vegg
;
luke i
veggen
mellom stua og kjøkkenet
;
tapetsere, male en
vegg
;
rødmalte låve
vegger
;
skodda var tjukk som en
vegg
;
holde misnøyen innenfor husets fire
vegger
;
prate opp ad
vegger
og ned ad stolper
–
se
stolpe
(
1
I)
(loddrett) side(flate)
Eksempel
buk
vegg
, fjell
vegg
, sylinder
vegg
Faste uttrykk
bort i/borti staur og vegger
riv ruskende galt
tilbudet var helt bort i staur og vegger
;
beløpet er borti staur og vegger
bort i/borti veggene
fullstending meningsløst
;
urimelig
(1)
nedbemanningen var helt bort i veggene
;
forslaget er borti veggene
male fanden på veggen
svartmale tilstanden eller framtiden
møte veggen
gå tom for krefter
;
bli
utbrent
(2)
sette til veggs
stoppe motparten i en diskusjon
eller lignende
med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess
;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
vegg i vegg
ved siden av hverandre (som naboer)
de bodde vegg i vegg
;
vi hadde kontor vegg i vegg
Artikkelside
utbre
,
utbreie
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
mest i
perfektum partisipp
: spredt
eller
foldet ut
Eksempel
teppet lå utbredt på senga
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
: alminnelig
Eksempel
et utbredt syn
;
en utbredt misforståelse
gjøre kjent
Eksempel
utbre
kjennskapet til nyere litteratur
refleksivt
: snakke inngående, prate mye
Eksempel
utbre
seg om noe
Artikkelside
tale
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tala
Betydning og bruk
bruke stemmen til å framføre ord og setninger
;
ytre seg
;
snakke, prate
Eksempel
tale utydelig
;
tale
tomme ord
;
tales
ved om noe
kunne snakke (et språk)
Eksempel
de talte engelsk og tysk
gjøre seg til talsmann for
;
argumentere for
;
forsvare
Eksempel
han taler vår sak
holde
tale
(
1
I
, 4)
Eksempel
presten talte ved graven
;
tale
seg varm om noe
vitne om
;
jamfør
talende
(2)
Faste uttrykk
tale for
være et argument for
;
framstille i gunstig lys
tale for seg selv
komme så klart til uttrykk at det ikke trengs noen nærmere forklaring
vi lot bildene tale for seg selv
tale mot
være et argument mot
;
framstille i ugunstig lys
bevisene
taler
mot henne
tale noen midt imot
åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
tale makten midt imot
;
hun talte partiledelsen midt imot
tale til fordel for
være et pluss for
opplysninger som vil tale til fordel for ham
tale ut
snakke ut
Artikkelside
tale
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tala
Betydning og bruk
det å
tale
(
2
II
, 1)
;
det å si noe
;
snakk, prat
Eksempel
uttrykke seg i skrift og
tale
noe en sier
;
måte å uttrykke seg på
Eksempel
dette var klar
tale
talespråk
Eksempel
en film med norsk
tale
det en sier til et publikum om et emne i en bestemt hensikt
;
jamfør
foredrag
(2)
og
preken
(1)
Eksempel
hun holdt
tale
i bryllupet
som etterledd i ord som
bordtale
festtale
takketale
vitnesbyrd
(3)
Eksempel
tallenes
tale
Faste uttrykk
få i tale
få til å uttale seg
;
få til å prate
de prøvde å få ministeren i tale
ikke komme på tale
være uaktuelt
det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
ikke tale om
det kommer ikke til å skje
;
det er utelukket
jeg går ikke på festen. Ikke tale om!
tale er sølv, men taushet er gull
det er ofte bedre å tie enn å si noe
talens bruk
taleevnen
han mistet talens bruk
være på tale
være gjenstand for drøfting
;
bli nevnt som en mulighet
;
være aktuell
det var på tale å legge ned bedriften
være tale om
dreie seg om
;
gjelde
det er tale om et trafikkuhell
Artikkelside
snakke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
snacken
, opprinnelig lydord
Betydning og bruk
prate, samtale
;
jamfør
snakkes
Eksempel
snakke
sammen
;
snakke med hverandre
;
snakke på vegne av flere
;
snakke
om andre ting
;
det er ikke noe å
snakke
om
;
vi har aldri snakket om det
skravle
Eksempel
snakke
i ett kjør
;
snakke
seg fra noe
;
han snakker om hobbyen sin
bruke sin taleevne
Eksempel
barnet kunne ikke
snakke
ennå
;
snakke rent
;
snakke russisk
drøfte
Eksempel
snakke
forretninger
sladre
Eksempel
de
snakket
om henne over hele byen
brukt i utrop om noe storartet
Eksempel
snakk om flaks!
du snakker om flott forestilling!
Faste uttrykk
snakke bort
bagatellisere (en sak
eller
et emne)
ikke snakk bort det barnet sier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
ordlegge seg for saken sin
hun snakket godt for seg
snakke forbi hverandre
ikke forstå hverandre i en samtale
snakke frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
snakke noen rundt
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft
;
irettesette
snakke over seg
tale i villelse
snakke til
henvende seg til
irettesette
snakke ut
si noe som ligger en på hjertet
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slá
Betydning og bruk
brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe
;
dunke eller støte til noe (så det smeller)
;
hamre, banke
Eksempel
hun slo meg i ansiktet
;
de har slått ham helseløs
;
han
slår
neven i bordet
;
slå
hesten med svepe
;
slå
noe i stykker
;
slå
i en spiker
;
slå
asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
hun har falt og slått hodet
;
slå
seg fordervet
vinne over
;
beseire
Eksempel
fienden er
slått
;
han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Eksempel
slå
angrepet tilbake
;
de slo fienden på flukt
ramme med sykdom, ulykke
eller lignende
;
ha kraftig virkning på kropp eller sanser
Eksempel
bli
slått
av en ulykke
;
et teaterstykke som virkelig
slår
brått få til å innse
;
jamfør
slående
Eksempel
det slo meg at dette var noe å satse på
;
en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn
eller lignende
med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
slå
gresset med ljå
;
de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd
;
dunke, slamre, brake
;
klinge, spille
;
blaffe
;
pulsere
Eksempel
vinduet står og slår
;
tordenen slo
;
klokka
slår
;
slå
takten
;
slå
alarm
;
slå
på tromme
;
seilene slo friskt i vinden
;
hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
fuglen
slår
med vingene
;
hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
slå
inn 200 kr på kassaapparatet
;
slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
slå
en tunnel
;
slå
leir
sprenge, trenge
Eksempel
granatene slo gjennom jordvollen
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp
eller lignende
Eksempel
slå
krøll på halen
;
slå
knute på seg
;
slå
en knute
;
jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
slå
papir rundt noe
;
slå
et tau rundt seg
;
han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse
;
tømme
Eksempel
slå
en bøtte vann på varmen
;
slå
i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
slå
øynene ned
;
slå
døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
bølgene slo over båten
;
regnet slår mot vinduet
;
flammene slo i været
;
en rar lukt slår mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli populær
;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast
eller lignende
;
skru av
slå av lyset
;
de slo av tv-en
;
jeg har slått av motoren
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og lignende
slå av en prat
;
han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
slå av på prisen
;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for
;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes
slå fra seg
forsvare seg
slutte å tenke på
slå frampå om
ymte om
;
begynne å snakke om
;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem
;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter
eller lignende
)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindu
og lignende
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strømme inn i eller over noe
bølgene slo inn i båten
;
røyken slår inn i rommet
begynne plutselig og voldsomt
;
bryte løs
finanskrisen slo inn i 2008
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
han ble slått ned på et utested
nedkjempe
;
knuse
(2)
opprøret ble slått ned
om lyn: treffe
om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
tanken slo ned i meg
slå ned på
gå til angrep på
slå om
skifte
slå om til engelsk
om vær: endre seg (brått)
det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe
;
strø om seg med
slå om seg med penger
;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
brått bli åpen
slå opp øynene
;
han slo opp vinduet
åpne bok eller annen trykksak (for å finne en opplysning)
publisere med store underskrifter
saken ble slått stort opp
gjøre slutt på kjærlighetsforhold
hun slo opp med ham
;
de har slått opp
om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag
eller lignende
slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
han slo på radioen
slå sammen
lukke eller folde sammen
slå sammen en bok
;
hun har slått sammen paraplyen
binde sammen til én enhet
slå sammen kommuner
slå seg
støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
han falt og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har
slått
seg
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon
;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon
;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
sette seg
slå seg ned ved bordet
bosette seg
slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå
;
lykkes
slå seg på
om apparat eller innretning: bli satt i funksjon
;
koble seg inn
ovnen slo seg på
begynne med
slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende
;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gi noe eller noen et slag
han slo til meg
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
politiet slo til mot demonstrantene
hende plutselig
;
inntreffe
det slo til med kulde
gjøre noe på en (uventet) flott måte
han slo til med tre mål på ni minutter
akseptere et tilbud
;
godta, si ja
vi slo til og kjøpte huset
gå i oppfyllelse
;
bli som ventet
prognosene har slått til
gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
fisket slo til
slå under seg
få herredømme over
;
ta makt over
;
legge under seg
de
slo
under seg store landområder
slå ut
knuse eller ødelegge med et kraftig slag
slå ut en vindusrute
;
han
slo
ut en tann
vinne over
;
konkurrere ut
bli
slått
ut i en turnering
;
japansk fotoindustri
slår
ut den amerikanske
sette ut av spill
være helt
slått
ut av varmen
gjøre en brå bevegelse utover
slå
ut med armene
;
fuglen har slått ut vingene
;
viseren slo ut
gi positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få en bestemt virkning
;
føre til
dette vil
slå
ut i høyere priser
brått komme fram og vise seg
eksemet slo ut
;
frustrasjon som slår ut i sinne
tømme ut væske eller masse
slå ut vaskevannet
Artikkelside
Nynorskordboka
64
oppslagsord
prate
prata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
samtale uformelt
;
drøse
(
2
II)
,
svalle
(
2
II)
,
røde
(
4
IV)
,
snakke
Døme
prate om gamle dagar
;
prate politikk
vrøvle
,
vase
(
3
III)
,
tøve
Døme
prate noko bort
;
prate tull
Artikkelside
praten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
pratsam
Artikkelside
veve
veva
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vefa
Tyding og bruk
slå
renning
(
2
II)
og
innslag
(3)
i ein
vev
(
1
I
, 2)
saman til tøy
Døme
sitje og veve
;
ho vov eit teppe
i
overført tyding
: blande, involvere
Døme
veve seg inn i eit tankespinn
prate tull
;
tulle, tøve
Døme
veve i hop ei historie
Faste uttrykk
veve saman
blande
veve sammen liv og miljø
veve seg
flette eller vase seg i hop
taumen vov seg inn i krattet
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke
;
dunke eller støyte til noko (så det smell)
;
hamre, banke
Døme
han slo meg i magen
;
ho slo guten på kinnet
;
dei har slått henne helselaus
;
slå til nokon
;
han slår neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå i ein spikar
;
slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
ho datt og slo hovudet
;
han har slått av ei framtann
vinne over
;
sigre
(1)
Døme
slå fienden
;
heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Døme
slå åtaket attende
;
dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke
eller liknande
;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
bli slått av ei ulykke
;
ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå
;
jamfør
slåande
Døme
ein frykteleg tanke slår henne
;
det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn
eller liknande
med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
slå gras
;
dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd
;
dunke, slamre, brake
;
klinge, spille
;
blaffe
;
pulsere
Døme
vindauget står og slår
;
tora slår
;
klokka slo
;
slå takta
;
slå alarm
;
slå på harpe
;
flagget slo i vinden
;
kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
fuglen slår med vengene
;
ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
slå ein tunnel
;
slå leir
sprengje, trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp
eller liknande
Døme
slå krull på halen
;
slå ein knute
;
slå knute på seg
;
slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
slå eit tau rundt noko
;
slå papir rundt noko
;
ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle
;
tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
slå auga ned
;
slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
bårene slo over båten
;
regnet slår mot ruta
;
flammene slo i vêret
;
ei rar lukt slo mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli omtykt
;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru av
slå av lyset
;
ho har slått av radioen
;
han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og liknande
slå av ein prat
;
ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
;
byrje å snakke om
;
nemne
slå frå seg
forsvare seg
gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen
;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hel tida med kortspel
slå i hop
lukke eller falde i hop
;
slå saman
(1)
slå i hop boka
;
ho slo i hop paraplyen
binde i hop til éi eining
;
sameine
;
slå saman
(2)
slå i hop kommunar
slå inn
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindauge
og liknande
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
vinden slår inn i rommet
;
båra slo inn i båten
byrje brått og veldig
;
bryte laus
den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe
;
knuse
(2)
slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
skifte
slå om til nordnorsk
om vêr: endre seg (brått)
det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko
;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
brått bli open
slå opp auga
;
ho slo opp døra
opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
publisere med store overskrifter
saka vart slått stort opp
gjera slutt på kjærleiksforhold
ho slo opp med han
;
dei har slått opp
om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag
eller liknande
slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
ho slo på pc-en
slå saman
lukke eller falde saman
;
slå i hop
(1)
slå saman boka
;
ho slo saman paraplyen
binde saman til éi eining
;
sameine
;
slå i hop
(2)
slå saman kommunar
slå seg
støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
ho fall og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon
;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon
;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad)
;
slå følge
slå seg ned
setje seg
slå seg ned i sofaen
busetje seg
slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram
;
lukkast
slå seg på
om apparat eller innretning: bli sett i funksjon
;
kople seg inn
lyset har slått seg på
byrje med
slå seg på handel
slå seg til
bli verande
;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg
;
ta makt over
;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
slå ut ei rute
;
ho fekk slått ut ei tann
vinne over
;
konkurrere ut
slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
slå ut med armane
;
visaren slo ut
gje positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få ei viss verknad
;
føre til
auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
sjukdomen har slått ut igjen
;
striden slo ut
tøme ut væske eller masse
slå ut mjølka
Artikkelside
slå av
Tyding og bruk
Sjå:
slå
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru av
Døme
slå av lyset
;
ho har slått av radioen
;
han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og liknande
Døme
slå av ein prat
;
ho slo ofte av ein spøk
Artikkelside
fade
,
feide
2
II
fada, feida
verb
Vis bøying
Uttale
feide
Opphav
frå
engelsk
‘falme, visne bort’
Tyding og bruk
bli eller få til å bli gradvis svakare og så heilt vekke
;
avta
;
svinne
Døme
lyset fada sakte bort
;
radioverten fadar musikken
om lyd frå fjerntliggjande radiostasjon: endre styrke og bli forvrengd
på grunn av
uro i den øvre atmosfæren der radiobølgjene blir reflekterte
Faste uttrykk
fade inn
bli eller få til å bli sterkare
musikken fadar inn
fade ut
gradvis dempe eller bli dempa
fade ut ein låt mens ein tek til å prate
miste interessa eller merksemda
studentane fada ut midt i førelesinga
forsvinne
;
døy ut
venskapen er i ferd med å fade ut
Artikkelside
tale
2
II
tala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
tala
Tyding og bruk
bruke røysta til å framføre ord og setningar
;
ytre seg
;
snakke, prate
Døme
tale lågt
;
han taler tydeleg
;
ho talte kvast
;
alvorleg talt
kunne snakke (eit språk)
Døme
ho taler tysk og fransk
gjere seg til talsmann for
;
argumentere for
;
forsvare
Døme
ho taler mi sak
halde
tale
(
1
I
, 4)
Døme
presten talte ved grava
;
tale seg varm om noko
vitne om
;
jamfør
talande
(2)
Faste uttrykk
tale for
vere eit argument for
;
framstille i gunstig lys
tale for seg sjølv
kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
resultatet talte for seg sjølv
tale frampå om
ymte om
;
kome inn på
;
nemne
tale mot
vere eit argument mot
;
framstille i ugunstig lys
alt taler mot han
tale nokon midt imot
ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
han talte si eiga regjering midt imot
tale til fordel for
vere gunstig for
lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
tale ut
seie noko som ligg ein på hjartet
;
snakke ut
Artikkelside
tale
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tala
Tyding og bruk
det å
tale
(
2
II
, 1)
;
det å seie noko
;
snakk, prat, røde
Døme
uttrykkje seg skrift og tale
noko ein seier
;
måte å uttrykkje seg på
Døme
dette var klar tale
talespråk
Døme
ein film med norsk tale
det ein seier til eit publikum om eit emne ved eit særleg høve
;
jamfør
føredrag
(2)
og
preike
(
1
I
, 1)
Døme
han heldt tale under opninga av utstillinga
som etterledd i ord som
bordtale
festtale
takketale
Faste uttrykk
få i tale
få til å uttale seg
;
få til å prate
det var ikkje mogleg å få han i tale
ikkje kome på tale
vere uaktuelt
det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
ikkje tale om
det kjem ikkje til å hende
;
det er uaktuelt
eg går ikkje på festen. Ikkje tale om!
tale er sølv, men tagnad er gull
det er ofte betre å teie enn å seie noko
vere på tale
bli drøfta
;
bli gjord framlegg om
;
vere aktuell
det er på tale å byggje nytt ferjeleie
;
det var på tale med evakuering
vere tale om
dreie seg om
;
gjelde
det er tale om eit brotsverk
Artikkelside
snakke
snakka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
snacken
, opphavleg lydord
Tyding og bruk
prate, samtale
;
jamfør
snakkast
Døme
snakke saman
;
snakke med kvarandre
;
snakke på vegner av fleire
;
det er ikkje noko å snakke om
;
vi snakkar om alvorlege hendingar
skravle
Døme
snakke i eit køyr
;
snakke seg frå noko
;
ho snakka om barndomen sin
bruke taleevna si
Døme
barnet kunne ikkje snakka enno
;
snakke russisk
;
snakke høgt
drøfte
Døme
snakke forretningar
sladre
Døme
dei snakkar om henne over heile byen
brukt i utrop om noko storfelt
Døme
snakk om flaks!
du snakkar om flott resultat!
Faste uttrykk
snakke bort
leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
ikkje snakk bort det barnet seier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
argumentere (godt, dårleg) for si sak
snakke forbi kvarandre
ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
snakke frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
snakke over seg
tale i ørska
snakke til
vende seg til
irettesetje
snakke ut
seie noko som ligg ein på hjartet
Artikkelside
mase
masa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
streve
(1)
,
kave
(
3
III
, 2)
Døme
mase med matlaging heile dagen
formane tidt og ofte
;
kome med inntrengjande ynske, bøn
eller liknande
;
tigge
(1)
,
gnåle
Døme
ho masa på dei for å få dei til å vere stille
;
barna masar om søtsaker
;
dei masa seg til å få vere lenge oppe
prate
,
røde
(
4
IV)
Døme
nei, no har vi sete her og masa alt for lenge
Faste uttrykk
mase seg ut
trøytte seg ut
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100