Bokmålsordboka
tøve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tøve | tøver | tøva | har tøva | tøv! |
| tøvde | har tøvd | |||
| tøvet | har tøvet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tøva + substantiv | tøva + substantiv | den/det tøva + substantiv | tøva + substantiv | tøvende |
| tøvd + substantiv | tøvd + substantiv | den/det tøvde + substantiv | tøvde + substantiv | |
| tøvet + substantiv | tøvet + substantiv | den/det tøvede + substantiv | tøvede + substantiv | |
| den/det tøvete + substantiv | tøvete + substantiv | |||
Opphav
norrønt þǿfa ‘stride, slite’Betydning og bruk
tulle, tøyse, vrøvle, røre, ta feil
Eksempel
- nei, nå tøver du (bare)