Bokmålsordboka
prater
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en prater | prateren | pratere | praterne |
Betydning og bruk
person som har lett for å prate om løst og fast;
- som etterledd i ord som
- plateprater